Kvann: Forskjell mellom sideversjoner

74 byte lagt til ,  2. mar. 2023
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|5441 Angelica archangelica.jpg|Kvann på eit tun på Norsk Folkemuseum. Vestlandet blei kvann dyrka på tuna inn i nyare tid.|Olve Utne|2008}}
{{thumb|5441 Angelica archangelica.jpg|Kvann på eit tun på Norsk Folkemuseum. Somme stader på Vestlandet vart kvann dyrka på tuna inn i nyare tid.|Olve Utne|2008}}
'''[[Kvann]]''' (latin ''Angelica archangelica'') er ei toårig plante som veks i dei nordlege delane av Noreg, [[Sverige]], [[Finland]], [[Færøyane]] og [[Island]]. Det fyrste året har planta berre blad, og i det andre året får ho ei stamme som kan bli opp mot to meter høg. Planta har blitt nytta som krydder og grønsak, og i [[folkemedisin]].  
'''[[Kvann]]''' (latin ''Angelica archangelica'') er ei toårig plante som veks i dei nordlege delane av Noreg, [[Sverige]], [[Finland]], [[Færøyane]] og [[Island]]. Det fyrste året har planta berre blad, og i det andre året får ho ei stamme som kan bli opp mot to meter høg. Planta har vorte nytta som krydder, urt og grønsak samt i [[folkemedisin]]. Ho er ei sentral plante i [[samisk historie og kultur]].


I [[Gulatingslova]] nemnest kvanngardar, og planta er også nemnd i kongesogene. På [[Voss]] og nokre andre stader på [[Vestlandet]] har ein inntil nyare tid hatt kvanngardar på tunet.  
I [[Gulatingslova]] nemnest kvanngardar, og planta er også nemnd i kongesogene. På [[Voss]] og nokre andre stader på [[Vestlandet]] har ein inntil nyare tid hatt kvanngardar på tunet.  
Stengel og bladskaft er gode som grønsaker, og vert gjerne etne rå. Unge frukter og småblad er rike på vitamin C, og ein finn også ein del vitamin C i stilkane. Dette kan ha vore viktig for å førebyggje [[skjørbuk]] der ein har hatt lite vitamin C elles i kosten, særleg i arktiske område. I folkemedisinen blei planta nytta mot forstopping og hemoroider, som nerveroande middel og som vassdrivande middel.  
Stengel og bladskaft er gode som grønsaker og blir gjerne etne rå. Unge frukter og småblad er rike på C-vitamin, og ein finn også ein del C-vitamin i stilkane. Dette kan ha vore viktig for å førebyggje [[skjørbuk]] der ein har hatt lite C-vitamin elles i kosten, særleg i arktiske område. I folkemedisinen vart planta nytta mot forstopping og hemorroidar, som nerveroande middel og som vassdrivande middel.  


Rota har blitt nytta som tobakkserstatning, medan fruktene har blitt nytta som krydder mellom anna i brennevin og likør.
Rota har vorte nytta som tobakkserstatning, medan fruktene har vorte nytta som krydder mellom anna i brennevin og likør.


Det finst tre hovudvariantar av planta:  
Det finst tre hovudvariantar av planta:  
Linje 32: Linje 32:


==Kjelder==
==Kjelder==
* [https://snl.no/kvann Kvann] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/kvann Kvann] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Kvann|nb}}
* {{WP-lenke|Kvann|nb}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer