Kvinesdal prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(koord)
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 2: Linje 2:
'''[[Kvinesdal prestegjeld]]''' dekka fra [[senmiddelalderen]] dagens [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]] og [[Hægebostad kommune|Hægebostad]] kommuner, og fra 1753 i hovedsak dagens Kvinesdal kommune. Ved nedlegginga av prestegjeldene i 2000-åra ble de tre sokna [[Kvinesdal sokn|Kvinesdal]], [[Feda sokn|Feda]] og [[Fjotland sokn|Fjotland]] lagt under [[Kvinesdal kirkelige fellesråd]], tilsvarende kommunen. Det var ved nedleggelsen del av [[Lister prosti]] i [[Agder bispedømme]].
'''[[Kvinesdal prestegjeld]]''' dekka fra [[senmiddelalderen]] dagens [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]] og [[Hægebostad kommune|Hægebostad]] kommuner, og fra 1753 i hovedsak dagens Kvinesdal kommune. Ved nedlegginga av prestegjeldene i 2000-åra ble de tre sokna [[Kvinesdal sokn|Kvinesdal]], [[Feda sokn|Feda]] og [[Fjotland sokn|Fjotland]] lagt under [[Kvinesdal kirkelige fellesråd]], tilsvarende kommunen. Det var ved nedleggelsen del av [[Lister prosti]] i [[Agder bispedømme]].


Prestegjeldet oppsto i senmiddelalderen, da hovedsoknet Liknes (fra 1917 Kvinesdal) fikk [[annekssokn]]a Feda, [[Hægebostad sokn|Hægebostad]] og [[Eiken sokn|Eiken]]. På 1600 klagde prestene stadig over lang vei mellom kirkene, og bedre ble det ikke da [[Fjotland sokn]] ble oppretta i 1670. Det hjalp en del da Hægesbostad i 1742 fikk en [[residerende kapellan]] som også betjente Eiken. I 1752 søkte allmuen om at prestegjeldet skulle deles, og det ble innvilga i 1753. Da ble Nedre Kvinesdal prestegjeld oppretta med sokna Feda og Liknes (Kvinesdal), mens Øvre Kvinesdal prestegjeld ble oppretta med sokna Fjotland, Hægebostad og Eiken. Nedre Kvinesdal prestegjeld fikk i 1841 tilbake navnet Kvinesdal, mens Øvre Kvinesdal ble til [[Hægebostad prestegjeld]]. I 1841 ble også et sokn flytta, da Fjotland ble del av (Nedre) Kvinesdal. Dermed fikk de to prestegjeldene samme utstrekning som dagens kommuner.
Prestegjeldet oppsto i senmiddelalderen, da hovedsoknet Liknes (fra 1917 Kvinesdal) fikk [[annekssokn]]a Feda, [[Hægebostad sokn|Hægebostad]] og [[Eiken sokn|Eiken]]. På 1600 klagde prestene stadig over lang vei mellom kirkene, og bedre ble det ikke da [[Fjotland sokn]] ble oppretta i 1670. Det hjalp en del da Hægesbostad i 1742 fikk en [[residerende kapellan]] som også betjente Eiken. I 1752 søkte allmuen om at prestegjeldet skulle deles, og det ble innvilga i 1753 med virkning fra neste presteskifte. Da [[Mads Andersen Horsens (f. 1677)|Mads Andersen Horsens]] gikk av i 1760 ble Nedre Kvinesdal prestegjeld oppretta med sokna Feda og Liknes (Kvinesdal), mens Øvre Kvinesdal prestegjeld ble oppretta med sokna Fjotland, Hægebostad og Eiken. Nedre Kvinesdal prestegjeld fikk i 1841 tilbake navnet Kvinesdal, mens Øvre Kvinesdal ble til [[Hægebostad prestegjeld]]. I 1841 ble også et sokn flytta, da Fjotland ble del av (Nedre) Kvinesdal. Dermed fikk de to prestegjeldene samme utstrekning som dagens kommuner.


I 1857 kom så en ny endring, da [[Fjotland prestegjeld]] ble oppretta med kun hovedsoknet Fjotland. Kvinesdal besto dermed kun av Feda og Liknes (Kvinesdal). Fra rundt 1900 var alle de fem sokna egne herredskommuner, slik at man i dagens Kvinesdal kommune hadde tre herreder fordelt på to prestegjeld. I 1963 ble kommunene slått sammen, og i 1970 fulgte den kirkelige inndelinga etter ved at Fjotland ble innlemma i Kvinesdal prestegjeld.
I 1857 kom så en ny endring, da [[Fjotland prestegjeld]] ble oppretta med kun hovedsoknet Fjotland. Kvinesdal besto dermed kun av Feda og Liknes (Kvinesdal). Fra rundt 1900 var alle de fem sokna egne herredskommuner, slik at man i dagens Kvinesdal kommune hadde tre herreder fordelt på to prestegjeld. I 1963 ble kommunene slått sammen, og i 1970 fulgte den kirkelige inndelinga etter ved at Fjotland ble innlemma i Kvinesdal prestegjeld.
==Sokneprester==
Første gang det er nevnt en prest i Kvinesdal er i 1292, da Sigurd prest og Jon prest var [[lagrettemann|lagrettemenn]] ved en markegang.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1841&s=n&str=gullestad RN 2, nr. 679].</ref> Det er grunn til å tro at en av dem var prest på Liknes, men vi vet ikke hvem av em det var. I teorien kan Sigurd prest i 1292 være den samme som den første sikre presten vi har i prestegjeldet, som nevnes som Sigurd prest på Liknes i 1322.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3560&s=n&str=liknes RN 4, nr. 169].</ref>
Som så mange andre steder er det bare spredte opplysninger om prester i katolsk tid. Det er også noen hull etter [[reformasjonen]], men fra 1573 er trolig alle soknepresters navn kjent.
* [[Sigurd prest (Kvinesdal)|Sigurd prest]], nevnt som «Sighurðr prestr a Leiknese» i 1322.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=169&s=n&str= DN I, nr. 168].</ref>
* [[Alv Trondsen (prest)|Alv Trondsen]], nevnt 1373. Fra [[Valdres]].
* [[Pål Magnusson (prest)|Pål Magnusson]], nevnt 1446.
* [[Laurencius Aroldi]], nevnt 1491.
* [[Anders Lavransen (prest)|Anders Lavransen]], nevnt 1545–1549.
* [[Anders Einarsen (prest)|Anders Einarsen]], nevnt 1573–1596. Tiltrådte sannsynligvis før 1572, men kan dokumenteres først fra 1573. Kan også ha sittet til 1598 eller noe lenger. Døde senest 1602.
* [[Jon Toresen (prest)|Jon Toresen]], nevnt 1602–1604. Fra [[Sør-Audnedal kommune|Sør-Audnedal]]. Nevnt som kapellan på Kvinesdal i 1598. Kan ha sittet til omkring 1609, da neste sokneprest ble utnevnt.
* [[Nils Pedersen Nordmand]], nevnt 1609–1610. Gikk av forsommeren 1610, muligens fordrevet fra embetet.
* [[Jørgen Thomassen (d. ca. 1655)|Jørgen Thomassen]] (d. omkr. 1655), sokneprest 1610–1655. Fra [[Trondheim]]. Regnes som stamfar til slekta [[Willoch]]. Prost i [[Lister prosti|Lister]] fra 1614. Lot [[Kvinesdal gamle kirke]] oppføre, og rev [[Liknes middelalderkirke]].
* [[Jørgen Jørgensen (d. ca. 1696)|Jørgen Jørgensen]] (d. omkr. 1696), sokneprest 1655–1669, sønn av foregående. Prost i [[Lister prosti|Lister]] fra 1663. Avskjed i nåde som sokneprest 1669, fortsatte som prost.
* [[Peder Søfrensen Godtzen (1631–1707)|Peder Søfrensen Godtzen]] (1631–1707), sokneprest 1669–1707. Kapellan i Kvinesdal fra 1656. Lot oppføre [[Fjotland gamle kirke]].
* [[Morten Michelsen Handrup (d. 1713)|Morten Michelsen Handrup]] (d. 1713), sokneprest 1707–1713. Fra [[Danmark]], tidligere skips- og feltprest i marinen.
* [[Samuel Søfrensen Friis (1681–1742)|Samuel Søfrensen Friis]] (1681–1742), sokneprest 1713–1742. Fra [[Kristiansand]]. Gravlagt i krypten i [[Kvinesdal gamle kirke]].
* [[Mads Andersen Horsens (f. 1677)|Mads Andersen Horsens]] (f. 1677), sokneprest 1742–1760. Fra Horsens i [[Danmark]]. Kapellan i Kvinesdal fra 1709. Avskjed i nåde 1760; ved hans avgang ble [[Hægebostad prestegjeld|Øvre Kvinesdal prestegjeld]] utskilt.
* [[Andreas Qvale (1726–1796)|Andreas Qvale]] (1726–1796), sokneprest 1760–1787. Fra [[Herad kommune|Herad]]. Kapellan i Kvinesdal fra 1752. Fra 1787 sokneprest til [[Nærøy prestegjeld|Nærøy]], og fra 1791 prost i [[Namdal prosti|Namdalen]]. 
* [[Jacob Christian Finckenhagen (1756–1837)|Jacob Christian Finckenhagen]] (1756–1837), sokneprest 1788–1795. Fra [[Hobøl kommune|Hobøl]]. Kapellan på [[Løten prestegjeld|Løten]] 1780–1788. Fra 1795 sokneprest til [[Lund prestegjeld|Lund]], og fra 1800 til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]].
* [[Hans Peter Waarum (1751–1842)|Hans Peter Waarum]] (1751–1842), sokneprest 1795–1823. Fra [[Sparbu kommune|Sparbu]]. Kapellan på Møen i [[Danmark]] 1790–1795. Lot rive [[Feda gamle kirke]] og oppføre [[Feda kirke]]. Innførte [[kopper|koppevaksinasjon]] i Kvinesdal i 1803. Avskjed i nåde 1823.
* [[Jens Jacob Dahll (1796–1832)|Jens Jacob Dahll]] (1796–1832), sokneprest 1826–1829. Fra [[Eidsberg kommune|Eidsberg]]. Kapellan i [[Råde prestegjeld|Råde]] 1823–1826. Fra 1829 res.kap. i [[Tanum sokn (Bærum)|Tanum]] i [[Asker prestegjeld]].
* [[Jens Saxe (1802–1862)|Jens Saxe]] (1802–1862), sokneprest 1802–1840. Fra [[Sør-Audnedal kommune|Sør-Audnedal]]. Stamfar til slekta [[Saxe (slekt)|Saxe]]. Fra 1840 sokneprest til [[Flekkefjord prestegjeld|Flekkefjord]], og fra 1848 prost i [[Flekkefjord prosti]].
* [[Didrik Hegermann Brochmann (1808–1875)|Didrik Hegermann Brochmann]] (1808–1875), sokneprest 1841–1856. Fra [[Ås kommune|Ås]]. Kapellan i [[Strøm sokn (Hedmark)|Strøm sokn]] i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] 1835–1841. [[Fjotland sokn]] overført til Kvinesdal ved hans tiltredelse. Fra 1856 sokneprest til [[Nes prestegjeld (Akershus)|Nes på Romerike]].
* [[Tellef Martin Bang (1816–1889)|Tellef Martin Bang]] (1816–1889), sokneprest 1856–1875. Fra [[Risør]]. Sokneprest til [[Kvæfjord prestegjeld|Kvæfjord]] 1846–1856. Fra 1875 sokneprest til [[Vestre Moland prestegjeld|Vestre Moland]].
* [[Jens Stub Irgens (1836–1908)|Jens Stub Irgens]] (1836–1908), sokneprest 1876–1883. Kapellan i [[Voss prestegjeld|Voss]] og [[Ullensvang prestegjeld|Ullensvang]], så sokneprest til [[Herdla prestegjeld|Herdla]] til 1875. Prost i [[Flekkefjord prosti|Flekkefjord]] fra 1877. Fra 1883 sokneprest til [[Øyer prestegjeld|Øyer]], og fra 1889 til [[Fana prestegjeld|Fana]].
* [[Olmar Ambrosio Nikolai Brager (1834–1891)|Olmar Ambrosio Nikolai Brager]] (1834–1891), sokneprest 1883–1891. Fra [[Lenvik kommune|Lenvik]]. Kapellan i [[Øyestad prestegjeld|Øyestad]] 1868–1870. Sokneprest til [[Åseral prestegjeld|Åseral]] 1870–1873, til [[Skånevik prestegjeld|Skånevik]] 1873–1878 og til [[Froland prestegjeld|Froland]] 1878–1883.
* [[Marcu Jacob Monrad Bie (1850–1908)|Marcu Jacob Monrad Bie]] (1850–1908), sokneprest 1892–1899. Fra [[Grimstad]]. Kapellan på [[Østre Toten prestegjeld|Østre Toten]] 1880–1892. Stiftskapellan i [[Oslo bispedømme|Oslo]] 1899–1902, og fra 1902 sokneprest til [[Meldal prestegjeld|Meldal]].
* [[Gunnar Lassesen Tangen (1853–1933)|Gunnar Lassesen Tangen]] (1853–1933), sokneprest 1900–1908. Fra [[Kyrkjebø kommune|Kyrkjebø]]. Kapellan i [[Kragerø]] 1882–1889, sjømannsprest i [[Sjømannskirka i Le Havre|Le Havre]] 1889–1900. Fra 1908 res.kap. i [[Horten]].
* [[Peter Waage-Eriksen (1859–1930)|Peter Waage-Eriksen]] (1859–1930), sokneprest 1908–1920. Fra [[Bergen]]. Kapellan i [[Åsnes prestegjeld|Åsnes]] 1887–1888/1889. Sjømannsprest i [[Sjømannskirken i Cardiff|Cardiff]] 1889–1890, sokneprest til [[Bakke prestegjeld|Bakke]] 1890–1902 og til [[Kragerø prestegjeld|Kragerø]] 1902–1908. Fra 1920 sokneprest til [[Øyestad prestegjeld|Øyestad]].
* [[Sigfred Andreas Sigurdson (1894–1979)|Sigfred Andreas Sigurdson]] (1894–1979), sokneprest 1921–1948. Stiftskapellan i [[Agder bispedømme|Agder]] 1920–1921. Fra 1946 prost i [[Flekkefjord prosti|Flekkefjord]]. Fra 1948 sokneprest til [[Brunlanes prestegjeld|Brunlanes]], og fra 1954 til [[Gamlebyen menighet|Gamlebyen]] i [[Oslo]].
* [[Bernhard August Rudfjord (f. 1904)|Bernhard August Rudfjord]] (f. 1904), sokneprest 1949–1962. Fra [[Lista kommune|Lista]]. Hjelpeprest i [[Modum prestegjeld|Modum]] 1929–1930, sokneprest til [[Evanger prestegjeld|Evanger]] 1930–1939 og til [[Aurland prestegjeld|Aurland]] 1939–1949. Fra 1962 sokneprest til [[Halden prestegjeld|Halden]].
* [[Olav Bjørgum (f. 1905)|Olav Bjørgum]] (f. 1905), sokneprest 1962–1974. Fra [[Valle kommune|Valle i Setesdal]]. Reiseprest for [[DNT - Edru Livsstil|Det Norske Totalavholdsselskap]] 1932–1937. Sokneprest til [[Kvitesdeid prestegjeld|Kviteseid]] 1938–1962.
* [[Sumon Johan Egeland (f. 1928)|Sumon Johan Egeland]] (f. 1928), sokneprest fra 1974. Vikarprest i [[Agder bispedømme]] 1959–1961, hjelpeprest i [[Oddernes prestegjeld|Oddernes]] 1961–1967 og res.kap. i [[Lyngdal prestegjeld|Lyngdal]] 1967–1974.
Vi har foreløpig ikke fått på plass oversikta over senere sokneprester.
==Referanser==
<references/>


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' (DN).
* ''Kvinesdal kirke 150 år : 1837-1987''. Utg. Menighetsrådet. 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012030208129}}.
* ''Kvinesdal kirke 150 år : 1837-1987''. Utg. Menighetsrådet. 1987. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012030208129}}.
* {{Prestegjeld og sokn i Vest-Agder}}.
* {{Prestegjeld og sokn i Vest-Agder}}.
* ''[[Regesta Norvegica]]'' (RN).


[[Kategori:Prestegjeld]]
[[Kategori:Prestegjeld]]