Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
→Historikk: lenking og småtteri
Ingen redigeringsforklaring |
(→Historikk: lenking og småtteri) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
Kviteseid folkeboksamling kom i gang på ruinene av Kviteseid seminar, landets første lærerskole, som ble startet på Kosi i Brunkeberg og senere flyttet til Kviteseid. | Kviteseid folkeboksamling kom i gang på ruinene av [[Kviteseid seminar]], landets første lærerskole, som ble startet på Kosi i [[Brunkeberg]] og senere flyttet til Kviteseid. | ||
[[Bilde:Protokoll_1_side.jpg|thumb|160px|Formell etablering av folkeboksamlinga]] | [[Bilde:Protokoll_1_side.jpg|thumb|160px|Formell etablering av folkeboksamlinga]] | ||
Herredstyret bidro med kr. 200 og Statstilskuddet var en tilsvarende sum. For disse pengene ble det kjøpt bøker, så når boksamlinga åpnet høsten 1895, hadde den 414 bind. Samlinga var i sameie fram til 1908, da herredsstyret vedtok at samlinga skulle deles mellom de tre sognene, senere kom Fjågesund også til. Boksamlinga hadde først rom i herredshuset, og var senere på flyttefot fra og til andre tilfeldige husvære i «byen» Kviteseidbyen, til tider holdt bibliotekaren husrom, før den endelig fikk et bedre egnet lokale. Herredstyret i Kviteseid gjorde i 30.april 1901 følgende vedtak: | Herredstyret bidro med kr. 200 og Statstilskuddet var en tilsvarende sum. For disse pengene ble det kjøpt bøker, så når boksamlinga åpnet høsten 1895, hadde den 414 bind. Samlinga var i sameie fram til 1908, da herredsstyret vedtok at samlinga skulle deles mellom de tre sognene, senere kom [[Fjågesund]] også til. Boksamlinga hadde først rom i herredshuset, og var senere på flyttefot fra og til andre tilfeldige husvære i «byen» [[Kviteseidbyen]], til tider holdt bibliotekaren husrom, før den endelig fikk et bedre egnet lokale. Herredstyret i Kviteseid gjorde i 30. april 1901 følgende vedtak: | ||
<blockquote>''«Heradstyret gjeng god for at boksamlingi vert halde vedlike og sikrar den eit årleg tilskot til å kaupa bøker for. Storleiken vert fastsett kvart år, men må likevel aldri vera under kr. 50». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | <blockquote>''«Heradstyret gjeng god for at boksamlingi vert halde vedlike og sikrar den eit årleg tilskot til å kaupa bøker for. Storleiken vert fastsett kvart år, men må likevel aldri vera under kr. 50». ''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote> | ||
Disse pengene var det meningen at Kviteseid sparebank skulle yte. Allerede i 1866 hadde forstanderskapet i banken vedtatt at inntil en fjerdedel av overskuddet kunne brukes til «almennyttige formaal». «Bøger at utlåne til fattige børn» var ett av disse gode tiltakene. | Disse pengene var det meningen at Kviteseid sparebank skulle yte. Allerede i 1866 hadde forstanderskapet i banken vedtatt at inntil en fjerdedel av overskuddet kunne brukes til «almennyttige formaal». «Bøger at utlåne til fattige børn» var ett av disse gode tiltakene. Det årlige tilskuddet fra banken varierte mellom 50 og 100 kroner. Da banken sluttet å dele ut overskudd i 20-årene, måtte herredstyret overta det ansvaret. | ||
I tillegg til dette faste tilskuddet kom det inn penger fra flere lag i bygda. Økonomien var avhengig av økonomien til ungdomslaget, mållaget og fråhaldslaget m.fl., og ble etter hvert svært vanskelig. | I tillegg til dette faste tilskuddet kom det inn penger fra flere lag i bygda. Økonomien var avhengig av økonomien til ungdomslaget, mållaget og fråhaldslaget m.fl., og ble etter hvert svært vanskelig. | ||