Kviteseid folkebibliotek: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Historikk: flytter tekst ut til egen artikkel
(→‎Historikk: flytter tekst ut til egen artikkel)
Linje 29: Linje 29:
[[Bilde:Kviteseidbyen ed, 1921.JPG|thumb|Kviteseidbyen 1921, i bakgrunnen Kviteseid sparebank, nå Kviteseid folkebibliotek]]
[[Bilde:Kviteseidbyen ed, 1921.JPG|thumb|Kviteseidbyen 1921, i bakgrunnen Kviteseid sparebank, nå Kviteseid folkebibliotek]]


'''Gunnar Haugestøyl''' (født [[1879]] i [[Høydalsmo]], død [[1969]]) flyttet til Kviteseid i 1905 og bodde der mer eller mindre resten av livet. Han startet Kviteseid fråhaldslag, og det var dette laget som i 1912 satte opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.  
[[Gunnar Haugestøyl]] som startet Kviteseid fråhaldslag forstod verdien av et godt folkebibliotek, og etter at han flyttet til Kviteseid i 1905 ble han en sentral person i bibliotekarbeidet. I 1912 satte fråhaldslaget opp et eget bygg ikke langt fra Kviteseid kyrkje, og sørget for at boksamlinga fikk sitt første faste lokale med lys, ved og renhold.
I 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid. De som ble med måtte betale fem kroner i medlemskontingent. Pengene ble nyttet til innkjøp av bøker i tillegg til de som ble kjøpt inn for stats- og kommunetilskuddet. Medlemmene av leseringen hadde rett til å lese bøkene før de ble innlemmet i samlingen. Det første året tegnet  26 kviteseidinger seg som medlemmer av leseringen. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind.  
 
I 1923 startet han en «Folkeboksamlingslesering» i Kviteseid, medlemskontigenten var på fem kroner i medlemskontingent. Pengene ble nyttet til innkjøp av bøker i tillegg til de som ble kjøpt inn for stats- og kommunetilskuddet. Medlemmene av leseringen hadde rett til å lese bøkene før de ble innlemmet i samlingen. Det første året tegnet  26 kviteseidinger seg som medlemmer av leseringen. Takket være denne økte samlingen med 375 bind på de neste 12 årene. Da leseringen opphørte i 1943 hadde samlingen økt til 865 bind.  
   
   
Da Departementet ville kartlegge boksamlingene i Telemark i 1932, kom biblioteksinspektøren også til Kviteseid. Utsendingen, Frk. Stabbell, tilrådde i sin rapport til departementet  
Da Departementet ville kartlegge boksamlingene i Telemark i 1932, kom biblioteksinspektøren også til Kviteseid. Utsendingen, Frk. Stabbell, tilrådde i sin rapport til departementet  
Linje 43: Linje 44:


<blockquote>''«Etter reglane skal ikkje bøker vere utlånte til stader der ein veit det er smittsam sjukdom, men ettersom overlæge Ustveit ved Ullevål segjer so hev han ikkje i dei 40 åra han har arbeidd med smittsame sjukar, i eit einaste høve kunna påvisa smitte gjennom bøker, så fåren kan ikkje vere særleg stor.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>  
<blockquote>''«Etter reglane skal ikkje bøker vere utlånte til stader der ein veit det er smittsam sjukdom, men ettersom overlæge Ustveit ved Ullevål segjer so hev han ikkje i dei 40 åra han har arbeidd med smittsame sjukar, i eit einaste høve kunna påvisa smitte gjennom bøker, så fåren kan ikkje vere særleg stor.»''<ref>Håndskrevet protokoll fra styret for Kviteseid Folkeboksamling, 1895</ref></blockquote>  
Gunnar Haugestøyl forstod verdien av et godt folkebibliotek, og var sentral i bibliotekarbeidet i Kviteseid gjennom en mannsalder.


[[Bilde:Avisrommet! 018.jpg|thumb|Leserom for aviser og tidsskrifter]]
[[Bilde:Avisrommet! 018.jpg|thumb|Leserom for aviser og tidsskrifter]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer