Skribenter
87 027
redigeringer
→Kviteseidbyen
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
{{thumb høyre| Utflytterbautaen Kviteseid 2015.JPG|Utflytterbautaen ''Bylgje - stein - søyle'' ved Kviteseid bryggje er laga av Gunnar Torvund og vart avduka 18. juli 1992|Elin Olsen (2015)}} | {{thumb høyre| Utflytterbautaen Kviteseid 2015.JPG|Utflytterbautaen ''Bylgje - stein - søyle'' ved Kviteseid bryggje er laga av Gunnar Torvund og vart avduka 18. juli 1992|Elin Olsen (2015)}} | ||
{{thumb|Fra Kviteseid - Eckersberg.png|Maleriet «Fra Kviteseid» av [[Johan Fredrik Eckersberg]] i [[1868]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]}} | {{thumb|Fra Kviteseid - Eckersberg.png|Maleriet «Fra Kviteseid» av [[Johan Fredrik Eckersberg]] i [[1868]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]}} | ||
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Den idylliske tettstaden ligg attmed fjordarmen [[Sundkilen]], som er del av [[ | Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Den idylliske tettstaden ligg attmed fjordarmen [[Sundkilen]], som er del av [[Skiensvassdraget]]. | ||
Kviteseid sentrum har vorte kalla Kviteseidbyen sidan 1890-talet. Det var opninga av [[Telemarkskanalen]], med sterkt aukande trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at den vesle tettstaden med bypreg ved Kviteseid brygge vaks fram. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for ein større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom fleire hotell, skyss-stasjonar, krambuar og handverkarar. Etter kvart kom også fleire regionale funksjonar som apotek, dyrlege, sorenskrivar med meir, i tillegg til kommunale kontor- og tenestefunksjonar. | Kviteseid sentrum har vorte kalla Kviteseidbyen sidan 1890-talet. Det var opninga av [[Telemarkskanalen]], med sterkt aukande trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at den vesle tettstaden med bypreg ved Kviteseid brygge vaks fram. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for ein større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom fleire hotell, skyss-stasjonar, krambuar og handverkarar. Etter kvart kom også fleire regionale funksjonar som apotek, dyrlege, sorenskrivar med meir, i tillegg til kommunale kontor- og tenestefunksjonar. | ||