Kviteseid kommune: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (lenkefiks)
Ingen redigeringsforklaring
 
(43 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks_kommune|
{{Infoboks kommune
navn=Kviteseid|
| målform2              = nn
kommunenummer=0829|
| bgfarge              =
fylkenavn=[[Telemark]]|
| navn                 = Kviteseid
administrasjonssenter=[[Kviteseid]]|
| våpen                = 0829 Kviteseid komm.png
areal=709|
| kart                  = {{PAGENAME}}
befolkning=2 542|
| bilde                =
befolkningsår=[[2007]]|
| bildestr              =
url=www.kviteseid.kommune.no|
| bildetekst            =
ordførernavn=[[Torstein Tveito]]|
| kommunenummer         = 3821
ordførerår=[[2003]]|
| fylke                = [[Vestfold og Telemark fylke|Vestfold og Telemark]]
ordførerparti=[[Senterpartiet|Sp]]|
| administrasjonssenter = [[Kviteseidbyen]]
målform=[[Nynorsk]]|
| sammenslåing          =  
annet=}}
| målform              = [[Nynorsk]]
| url                   = www.kviteseid.kommune.no
| annet                =
}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0829 Kviteseid komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Kviteseid kommune|Kviteseid]]''' («Hvitesjø», eldre navn '''Hvidesø''' og '''Hvidesøe''', også skrevet '''Hviteseid''') er ein kommune i [[Vestfold og Telemark fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Telemark]]). Han grensar i nordvest til [[Seljord]], i aust mot [[Nome kommune|Nome]], i sør mot [[Drangedal kommune|Drangedal]], [[Nissedal kommune|Nissedal]] og [[Fyresdal]], og i vest mot [[Tokke]]. Høgaste punktet er ''Sveinsheia'' (1141&nbsp;moh.). </onlyinclude>


'''Kviteseid''' («Hvitesjø», eldre navn '''Hvidesø''' og '''Hvidesøe''', også skrevet '''Hviteseid''') er en kommune i [[Telemark]]. Den grenser i nordvest til [[Seljord]], i øst mot [[Nome]], i sør mot [[Drangedal]], [[Nissedal]] og [[Fyresdal]], og i vest mot [[Tokke]]. Høyeste punkt er ''Sveinsheia'' (1141&nbsp;moh.).
<onlyinclude>Viktige næringsvegar er handel og service, skogsdrift, [[jordbruk]], [[turisme]] og [[vasskraft]]. </onlyinclude>
 
Kommunesenteret i Kviteseid blir kallt [[Kviteseidbyen]]. Det var åpningen av [[Telemarkskanalen]] i [[1892]] som førte til at den lille «byen» rundt Kviteseid brygge vokste frem.
 
Viktige næringsveier er handel og service, skogsdrift, [[jordbruk]], [[turisme]] og [[vannkraft]].
 
Kviteseid omkranser [[Kviteseidvatnet]]. Kviteseidvatnet er tilknyttet Telemarkskanalen (Bandak-Nordsjøkanalen) med sluseforbindelse helt ned til [[Skien]].  


<onlyinclude>Kviteseid omkransar [[Kviteseidvatnet]]. Kviteseidvatnet er tilknytta [[Telemarkskanalen]] ([[Bandak-Norsjøkanalen]]) med slusesamband heilt ned til [[Skien]].</onlyinclude>


== Kviteseidbyen ==
== Kviteseidbyen ==
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Det idylliske tettstedet ligger ved fjordarmen [[Sundkilen]], som er en del av [[Telemarksvassdraget]].
{{thumb høyre| Utflytterbautaen Kviteseid 2015.JPG|Utflytterbautaen ''Bylgje - stein - søyle'' ved Kviteseid bryggje er laga av Gunnar Torvund og vart avduka 18. juli 1992|Elin Olsen (2015)}}
{{thumb|Fra Kviteseid - Eckersberg.png|Maleriet «Fra Kviteseid» av [[Johan Fredrik Eckersberg]] i [[1868]].|[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]}}
Kviteseidbyen er kommunesenteret i Kviteseid kommune. Den idylliske tettstaden ligg attmed fjordarmen [[Sundkilen]], som er del av [[Skiensvassdraget]].


Kviteseid sentrum har blitt kallt Kviteseidbyen sidan 1890-talet. Det var opningen av [[Telemarkskanalen]], med sterkt økendede trafikk av folk og gods langs [[vassdrag|vassdraget]] som resultat, som førte til at det vesle tettstedet med bypreg ved Kviteseid brygge vokste frem. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for en større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom flere hoteller, skyss-stasjoner, krambuer og håndverkere. Etter hvert fleire regionale funsjonar som apotek, dyrlege, sorenskriver m.m. i tillegg til kommunale kontor og tjenestefunksjoner.
Kviteseid sentrum har vorte kalla Kviteseidbyen sidan 1890-talet. Det var opninga av [[Telemarkskanalen]], med sterkt aukande trafikk av folk og gods langs vassdraget, som førte til at den vesle tettstaden med bypreg ved Kviteseid brygge vaks fram. Byen fungerte som trafikk-knutepunkt for ein større del av [[Vest-Telemark|Vest-Telemarkregionen]]. Her kom fleire hotell, skyss-stasjonar, krambuar og handverkarar. Etter kvart kom også fleire regionale funksjonar som apotek, dyrlege, sorenskrivar med meir, i tillegg til kommunale kontor- og tenestefunksjonar.


De strukturelle endringene innen samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommerstid ble Telemarkskanalens eneste funksjon, skapte utviklingstrekk som trafikkmessig ikke var til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen ble snudd fra å betjene en voksende trafikkstrøm vannveien, til å kompensere trafikksvikten på kanalen med trafikk via det fremvoksende landeveistrafikken i Telemark.
Dei strukturelle endringane innan samferdselen i andre halvdel av 1900-talet, der turisttrafikken sommarstid vart Telemarkskanalens einaste funksjon, var ikkje til Kviteseidbyens fordel. Utfordringene for kommunen og næringslivet i byen vart snudd frå å tene ein vaksande trafikkstraum vassvegen, til å kompensere trafikksvikta på kanalen med trafikk via den framvaksande landevegstrafikken i Telemark.


Andre halvdel av 1900-talet ga Kviteseidbyen nye etableringer innen regional administrasjon og offentleg, regional tjenesteyting. Etableringene bidro til å forsterke Kviteseidbyens funksjon som regionalt administrasjonssenter i [[Vest-Telemark]]. Ringvirkningene av disse etableringene dempet konsekvensene av reduksjon og bortfall i kanaltrafikken.
Andre halvdel av 1900-talet gav Kviteseidbyen nye etableringar innan regional administrasjon og offentlig, regional tenesteyting. Etableringane bidrog til å forsterke Kviteseidbyen som regionalt administrasjonssenter i Vest-Telemark. Ringverkningane av desse etableringane dempa følgjane av den reduserte kanaltrafikken.


Kviteseidbyen har i dag disse funksjonane:
Kviteseidbyen har i dag desse funksjonane:
* Kommunale kontor og kommunale funksjoner som helsesenter, omsorgssenter, omsorgs-boliger, aldersboliger, tilrettelagte boliger for funksjonshemmede, psykiatrisk dagsenter, vaksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplassar (VTA), folkebibliotek.
* Kommunale kontor og kommunale funksjonar som helsesenter, omsorgssenter, omsorgsboligar, aldersboligar, tilrettelagte boligar for funksjonshemma, psykiatrisk dagsenter, vaksenopplæring, tilrettelagte arbeidsplassar (VTA), folkebibliotek.
* Regionale kontor og offentlege tjenester: [[Tingrett|Vest-Telemark Tingrett]], [[Jordskifterett|Øvre Telemark Jordskifterett]], sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarasenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, [[Barnevern|Vest-Telemark Barnevernskontor]], [[PP-tjeneste|Vest-Telemark PP-tjeneste]], [[revisjon|Telemark Kommunerevisjon]] IKS, NAV Kviteseid, [[lensmann|Regionlensmannen]] for Vest-Telemark og [[Vest-Telemark Blad]].
* Regionale kontor og offentlege tenester: [[Tingrett|Vest-Telemark tingrett]], [[Jordskifterett|Øvre Telemark jordskifterett]], sekretariatet for Vest-Telemarktinget og Vest-Telemarkrådet, Vest-Telemark Næringsutvikling, Vest-Telemark Næringsbygg, Vest-Telemark Etablerarsenter, Familiekontoret i Øvre Telemark, [[Barnevern|Vest-Telemark Barnevernskontor]], Vest-Telemark PP-teneste, [[revisjon|Telemark Kommunerevisjon]] IKS, NAV Kviteseid, [[lensmann|Regionlensmannen]] for Vest-Telemark og ''[[Vest-Telemark Blad]]''.
* Regionale private tjenester: Hovedapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innan bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor avisa Varden,
* Regionale private tenester: Hovudapotek for Vest-Telemark, regionale kontor innan bank og forsikring, tannklinikk, regionkontor for avisa ''Varden'',
* En rekke handels- og servicebedrifter: Daglegvarer, bokhandel, byggevarer, klær, blomster- og gaver, frisører, elektrisk/kvit/brunvare, gullsmed, brukthandel, kafe og bakeriutsal, restaurant, sommarkafe, internettkafe, fysioterapi, bakeri, smie, blikkenslagarverksteder, sylvsmie, regnskapskontor, div. konsulentfirma, advokatkontor, IKT-bedrifter
* Ei rekke handels- og serviceføretak: Dagligvarar, bokhandel, byggjevarar, klær, blomer- og gåver, frisørar, fysioterapi, elektrisk/kvit/brunvare, brukthandel, kafé med bakeriutsal, restaurant, smie og blikkenslagarverkstad, sylvsmie, gullsmed, reknskapskontor, diverse konsulentfirma, advokatkontor, IKT-føretak.
* [[Bibliotek]], Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje.
* Bibliotek, Forsamlingslokale, kulturhus, kyrkje.
* Anløpsstad for [[Telemarkkanalen|Telemarkkanalens]] turistbåtar i sammersesongen. Gjestebrygge for småbåtene, servicebygg med dusj, vaskerom mv, turistinformasjon.
* Anløpsstad for Telemarkkanalens turistbåtar i sommarsesongen. Gjestebrygge for småbåtane, servicebygg med dusj, vaskerom med meir, turistinformasjon med sommarkafé.


== Bygder ==
== Bygder ==
[[Morgedal]] &ndash; skisportens vugge &ndash; ligger i Kviteseid. Morgedal har et museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarer [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har flere vintersportsteder, blant annet [[Vrådal]]. [[Den olympiske ild]] til vinterlekene i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] ble tent i Morgedal.  
[[Morgedal]] &ndash; skisportens vugge &ndash; ligg i Kviteseid. Morgedal hev eit museum etter skipioneren [[Sondre Norheim]] og sydpolfarar [[Olav Bjaaland]]. Kviteseid har fleire vintersportstader, blant anna [[Vrådal]]. [[Den olympiske elden]] til vinterleikane i [[Oslo]] [[1952]], Squaw Valley [[1960]] og [[Lillehammer]] [[1994]] vart tende i Morgedal.  


Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], Dalane og Vråliosen.
Andre bygder er [[Brunkeberg]], [[Fjågesund]] , [[Åsgrend]], [[Dalane]] og [[Vråliosen]].


== Skoler ==
== Skular ==
Kommunen har kombinert barne- og ungdomskole i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehager og barneskoler. I Kviteseid ligger [[Kvitsund Gymnas]], en [[kristen]] privatdrevet [[videregående skole]] eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]].
Kommunen hev kombinert barne- og ungdomskule i sentrum. Brunkeberg oppvekstsenter og Straumsnes oppvekstsenter er kombinerte barnehagar og barneskular. I Kviteseid ligg [[Kvitsund Gymnas]], ein kristen, privatdreven vidaregåande skule eid av [[Norsk Luthersk Misjonssamband]].


== Kviteseid Folkebibliotek ==
== Kviteseid Folkebibliotek ==
[[Kviteseid Folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og holder til i den gamle bankbygningen fra 1911 som ligger ved siden av kommunehuset i Kviteseid sentrum.
[[Kviteseid folkebibliotek]] er grunnlagt i 1895, og held til i den gamle bankbygninga frå 1911 som ligg attmed kommunehuset i Kviteseid sentrum.
 
== Kjente kviteseidingar ==
{{thumb høyre| Sondre Norheim statue Morgedal bakfra 2015.JPG|Statue av Sondre Norheim med utsyn over Morgedal i Kviteseid kommune,  laga av Knut Skinnarland og avduka i 1988. Ein identisk statue står i Minot i North Dakota.|Elin Olsen (2015)}}
* [[Ole Bjørnsen (1783–1845)|Ole Bjørnsen]], kirkesanger og politiker, fødd i Kviteseid ([[1783]]&ndash;[[1845]]).
* [[Olav Bjaaland]], sydpolfarar ([[1873]]&ndash;[[1961]]).
* [[Ole Blom]], forlikskommissær og politiker, fødd i Kviteseid ([[1784]]&ndash;[[1846]]).
* [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], fødd i Kviteseid, jurist og motstandsmann i [[Skien]].
* [[Hans Cappelen]], fødd i Kviteseid, jurist, motstandsmann og forretningsmann i [[Oslo]] ([[1903]] &ndash; [[1979]])
* [[Halvor Folkestad]] (1807–89), prest i Kviteseid 1849–1859, seinare biskop på [[Hamar]].
* [[Olav Mosdøl]], lyrikar ([[1937]]&ndash;).
* [[Sondre Norheim]], skipionér ([[1825]]&ndash;[[1897]]).
* [[Maren Ramskeid]], tradisjonsbærar, fødd i Kviteseid ([[1817]].
* [[Solveig Muren Sanden]], illustratør og teikneserieskapar, fødd i Vrådal i Kviteseid ([[1918]].
* [[Gunnar Utsond]], bilethoggar, fødd i Kviteseid, ([[1864]]&ndash;[[1950]]).
* [[Dyre Vaa]], bilethoggar, fødd i Kviteseid ([[1903]]&ndash;[[1980]]).
* [[Aslaug Vaa]], lyrikar, fødd i [[Rauland kommune|Rauland]], oppvaksen i Kviteseid og syster av [[Dyre Vaa]], ([[1889]]&ndash;[[1965]]).


== Kjente kviteseidinger ==
==Sjå også==
* [[Olav Bjaaland]], [[sydpolfarer]] ([[1873]]&ndash;[[1961]]).
[[Vegar i Kviteseid kommune]]
* [[Didrik Cappelen (1900-1970)]], født i Kviteseid, [[jurist]] og [[motstandsmann]] i [[Skien]]
* [[Hans Cappelen]], født i Kviteseid, jurist, [[motstandsmann]] og forretningsmann i [[Oslo]] ([[1903]] &ndash; [[1979]])
* [[Olav Mosdøl]], [[lyriker]] ([[1937]]&ndash;).
* [[Sondre Norheim]], [[pionér|skipionér]] ([[1825]]&ndash;[[1897]]).
* [[Maren Ramskeid]], [[tradisjonsbærer]], født i Kviteseid ([[1817]].
* [[Solveig Muren Sanden]], [[illustratør]] og [[tegneserieskaper]], født i [[Vrådal]] i Kviteseid ([[1918]].
* [[Gunnar Utsond]], [[billedhugger]], født i Kviteseid, ([[1864]]&ndash;[[1950]]).
* [[Dyre Vaa]], [[billedhugger]], født i Kviteseid ([[1903]]&ndash;[[1980]]).
* [[Aslaug Vaa]], [[lyriker]], født i [[Rauland]], oppvokst i Kviteseid og søster av [[Dyre Vaa]], ([[1889]]&ndash;[[1965]]).


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==
*[http://www.kviteseidbyen.no Kviteseidbyen]
* [http://www.visittelemark.no/opplev-telemark/kviteseidbyen-p1417843 Kviteseidbyen]
*[http://www.vraadal.com Vrådal.com]
* [http://www.morgedal.no Morgedal.no]
*[http://www.morgedal.no Morgedal.no]
* [http://www.fjaagesund.com Fjågesund]
*[http://www.fjaagesund.com Fjågesund]
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=text:%22aslaug%22,%22vaa%22 Vers ved vannvegen Kviteseid med forfattaren Aslaug Vaa. Innlesar Hæge Manheim.]
*[http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T949823&kommune=T944757 Kultur i Kviteseid på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* {{Kartverket|509908}}


{{wikipedia}}
{{wikipedia}}


[[Kategori:Kviteseid kommune| ]]
[[Kategori:Kviteseid kommune| ]]
[[Kategori:Kommuner i Telemark]]
[[Kategori:Vest-Telemark]]
[[Kategori:Kommuner]]
{{artikkelkoord|59.40195|N|8.49456|Ø}}
{{nn}}