Kvitsøy fyr: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»
(fiks, ok f av)
m (Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Kvitsoy fyr01.jpg|Kvitsøy fyr i 2004.<br /><small>Foto: Roar Johansen</small>}}
{{Infoboks fyr
| navn          =
| bilde        = Kvitsoy fyr01.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = {{byline|Roar Johansen (2004)}}
| altnavn      =
| oppretta      = 1700
| bygd/ombygd  =
| status        = Automatisert og avfolket 1969
| funksjon      = Kystfyr
| type          =
| bygninger    =
| eier          = Staten v/ [[Kystverket]]
| sted          = [[Kvitsøyene]]
| kommune      = [[Kvitsøy kommune]]
| fylke        = [[Rogaland]]
| vernestatus  = Fredet etter lov om kulturminner
| tilkomst      =
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Kvitsoy fyr01.jpg|Kvitsøy fyr i 2004.|Roar Johansen}}</includeonly>
'''[[Kvitsøy fyr]]''' ligg i [[Kvitsøy kommune]]. Det blei etablert i [[1700]] og er såleis eit av dei eldste fyra i landet.  
'''[[Kvitsøy fyr]]''' ligg i [[Kvitsøy kommune]]. Det blei etablert i [[1700]] og er såleis eit av dei eldste fyra i landet.  


I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot [[Stavanger]] i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var [[Henrik Petersen Ystad]]. Han var frå Skåne, men hadde rundt 1690 etablert seg som skippar og skipsreiar i Stavanger. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved [[Karmsundet]]. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga.</onlyinclude>  
I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot [[Stavanger]] i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var [[Henrik Petersen Ystad]]. Han hadde rundt 1690 etablert seg som skippar og skipsreiar i Stavanger. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved [[Karmsundet]]. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga.</onlyinclude>  


==Det første vippefyret==
==Det første vippefyret==
Linje 8: Linje 27:


==Fyrdynastiet von Fyhren==
==Fyrdynastiet von Fyhren==
Henrik Petersen budde i Stavanger og betalte folk på Kvitsøy og Høyevarde for å passa fyra. Noko lukrativ geskjeft kan det tydelegvis ikkje ha vore. Då Petersen døydde i 1831, var gjelda hans 1100 riksdalar. I følgje ein soneson hadde han sett formuen sin overstyr ved opprettinga av fyra. Familien tok på denne tida til å skriva seg for von Fyhren, truleg eit forsøk på å tilsnika seg [[adel]]sskap. Son til Henrik, Morten Henrik Petersen von Fyhren, fekk [[kongebrev]] på Kvitsøy og Høyevarde fyr i si livstid både av kong Christian VI i 1744 og kong Fredrik V i 1747. Enka etter Henrik hadde rett på halvdelen av inntektene frå fyra så lenge ho ikkje gifta seg på ny. Gjennom heile 1700-talet var Kvitsøy fyr i familien von Fyhren si eige. Tradisjonen om fyrdynastiet levde vidare, og på 1900-talet fanst det framleis personar i Stavanger med døypenamnet «Petersen von Fyhren».
Henrik Petersen budde i Stavanger, og betalte folk på Kvitsøy og Høyevarde for å ha tilsyn med fyra. Nokon lukrativ geskjeft kan det ikkje ha vore, for då Petersen døydde i 1731, var gjelda hans 1.100 riksdalar. Ifølgje ein soneson hadde han bruka store delar av formuen sin på oppføring av fyra. Familien tok på denne tida til å skriva seg for [[Petersen von Fyhren]]. Son til Henrik, [[Morten Henrik Petersen von Fyhren]], fekk [[kongebrev]] på Kvitsøy og Høyevarde fyr i si livstid både av Christian VI i 1744 og Fredrik V i 1747. Enka etter Henrik hadde rett på halvdelen av inntektene frå fyra så lenge ho ikkje gifta seg på ny. Gjennom heile 1700-talet var Kvitsøy fyr i familien von Fyhren si eige. Tradisjonen om fyrdynastiet levde vidare, og på 1900-talet fanst det framleis personar i Stavanger med døypenamnet Petersen von Fyhren.


==Utbygging av fyret==
==Utbygging av fyret==
Linje 24: Linje 43:
* Wishman, Erik Hauff: Kvitsøy fyrstasjon. Eit minnesmerke over vær og vind. I: ''Frá haug ok heiðni''. Nr 3. 1991
* Wishman, Erik Hauff: Kvitsøy fyrstasjon. Eit minnesmerke over vær og vind. I: ''Frá haug ok heiðni''. Nr 3. 1991


[[Kategori:Fyr i Rogaland]]
==Eksterne lenker==
[[Kategori:Kvitsøy kommune]]
 
* {{kulturminne|86999}}
 
[[Kategori:Fyr]]
 
[[kategori:Kvitsøy kommune]]
[[Kategori:Bygninger fra 1700-åra]]
[[Kategori:Etableringer i 1700]]
[[Kategori:Etableringer i 1700]]
{{artikkelkoord|59.062134|N|5.400182|Ø}}
{{f2}}
{{nn}}