291 440
redigeringer
→Partikarrieren
(→Kilder) |
|||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Etter at helse ble bedre igjen fikk han fast plass i bystyret i Kristiania, og han ble leder i sjukehusutvalget. Forbedringen av helsa viste seg å være kortvarig, for i 1917 ble det verre igjen. Grepp mista stemmen, og kom i stor grad på sidelinja i partiet mens han bodde hos svigerfamilen på [[Geilo]]. Selv om Kyrre Grepp regnes som helt sentral i utviklinga av den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, sto han for det meste utafor da opposisjonen hadde sin framgangstid i 1917. | Etter at helse ble bedre igjen fikk han fast plass i bystyret i Kristiania, og han ble leder i sjukehusutvalget. Forbedringen av helsa viste seg å være kortvarig, for i 1917 ble det verre igjen. Grepp mista stemmen, og kom i stor grad på sidelinja i partiet mens han bodde hos svigerfamilen på [[Geilo]]. Selv om Kyrre Grepp regnes som helt sentral i utviklinga av den revolusjonære opposisjonen i Arbeiderpartiet, sto han for det meste utafor da opposisjonen hadde sin framgangstid i 1917. | ||
Ved landsmøtet våren 1918 var han på plass igjen, og ble valgt som ny partileder. Sejersted mener at det ikke er tvil om at det var Tranmæl som var arkitekten bak det<ref>Sejersted, 2005 s. 156.</ref>. Han fulgte opp med å konsolidere posisjonen, og fikk blant annet gjenetablert det nære forholdet til [[Landsorganisasjonen]]. I denne tida kom det uttalelser fra Grepp og andre i partiets ledelse som ga klare oppfordringer til revolusjon, ikke minst etter revolusjonen i Tyskland i 1918. I 1919 gikk Det norske Arbeiderparti inn i [[Komintern]]. Grepp ble raskt involvert i blant annet å smugle revolusjonær litteratur fra Russland til Norge. [[Høyre]]-regjeringa som satt med makta kom med en kongelig resolusjon mot aktiviteten opp mot revolusjonære sosialister i andre land, og det ble razzia og tiltale mot Grepp - den såkalte [[«Smuglingssaken»]]. I meddomsretten ble han dømt i juli 1921 og fikk en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. Men [[Høyesterett]] kom til at regjeringas resolusjon var ulovlig og frikjente. Forbudet mot revolusjonær litteratur i resolusjonen hadde forøvrig også blitt trukket tilbake av den nye [[Venstre]]-regjeringa et par uker etter at den første dommen falt. Forsvareren i saken var [[Emil Stang]], som var sønnesønn av Høyres grunnlegger [[Frederik Stang]] og nestleder i Arbeiderpartiet. | Ved landsmøtet våren 1918 var han på plass igjen, og ble valgt som ny partileder. Sejersted mener at det ikke er tvil om at det var Tranmæl som var arkitekten bak det<ref>Sejersted, 2005 s. 156.</ref>. Han fulgte opp med å konsolidere posisjonen, og fikk blant annet gjenetablert det nære forholdet til [[Landsorganisasjonen]]. I denne tida kom det uttalelser fra Grepp og andre i partiets ledelse som ga klare oppfordringer til revolusjon, ikke minst etter revolusjonen i Tyskland i 1918. I 1919 gikk Det norske Arbeiderparti inn i [[Komintern]]. Grepp ble raskt involvert i blant annet å smugle revolusjonær litteratur fra Russland til Norge. [[Høyre]]-regjeringa som satt med makta kom med en kongelig resolusjon mot aktiviteten opp mot revolusjonære sosialister i andre land, og det ble razzia og tiltale mot Grepp - den såkalte [[«Smuglingssaken»]]. I meddomsretten ble han dømt i juli 1921 og fikk en bot på tusen kroner, subsidiært tredve dagers fengsel. Men [[Høyesterett]] kom til at regjeringas resolusjon var ulovlig og frikjente. Forbudet mot revolusjonær litteratur i resolusjonen hadde forøvrig også blitt trukket tilbake av den nye [[Venstre]]-regjeringa et par uker etter at den første dommen falt. Forsvareren i saken var [[Emil Stang]], som var sønnesønn av Høyres grunnlegger [[Frederik Stang]] og nestleder i Arbeiderpartiet. | ||
| Linje 49: | Linje 47: | ||
Sommeren og høsten 1921 ble i stor grag tilbrakt på Geilo, for helsa var blitt verre igjen. I januar 1922 ble det enda mer alvorlig, og Grepp måtte reise til Kristiania. Der møtte han blant annet den unge [[Einar Gerhardsen]]. Grepp sa allerede da at han hadde store forhåpninger til Gerhardsen som partileder. | Sommeren og høsten 1921 ble i stor grag tilbrakt på Geilo, for helsa var blitt verre igjen. I januar 1922 ble det enda mer alvorlig, og Grepp måtte reise til Kristiania. Der møtte han blant annet den unge [[Einar Gerhardsen]]. Grepp sa allerede da at han hadde store forhåpninger til Gerhardsen som partileder. | ||
==Dødsfall og ettermæle== | |||
{{thumb|Kyrre Grepps gate Oslo 2012.jpg|Motiv fra Kyrre Grepps gate i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
{{thumb|Kyrre Grepp gravminne.jpg|Kyrre og Rachel Grepps gravminne på Vestre gravlund i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2012}} | |||
Den 6. februar 1922 døde Grepp av strupetuberkulose, bare 42 år gammel. Det ble arrangert sørgehøytid i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]], og flere tusen mennesker deltok i begravelsen. Han ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Rachel Grepp ble lagt i samme grav da hun hadde gått bort i 1961. | Den 6. februar 1922 døde Grepp av strupetuberkulose, bare 42 år gammel. Det ble arrangert sørgehøytid i [[Folkets Hus (Oslo)|Folkets Hus]], og flere tusen mennesker deltok i begravelsen. Han ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]]. Rachel Grepp ble lagt i samme grav da hun hadde gått bort i 1961. | ||
[[Kyrre Grepps gate (Oslo)|Kyrre Grepps gate]] i [[Oslo]], [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]] på [[Gjøvik]] og [[Kyrre Grepps vei (Lørenskog)|Kyrre Grepps vei]] på [[Lørenskog]] er oppkalt etter ham. | [[Kyrre Grepps gate (Oslo)|Kyrre Grepps gate]] i [[Oslo]], [[Kyrre Grepps gate (Gjøvik)|Kyrre Grepps gate]] på [[Gjøvik]] og [[Kyrre Grepps vei (Lørenskog)|Kyrre Grepps vei]] på [[Lørenskog]] er oppkalt etter ham. | ||
Arbeiderpartiet skriver i sin minibiografi på partiets hjemmesider at «han var heller ingen betydelig taler.». Dette er en beskrivelse som nok passer på hans siste år - han var ingen betydelig taler i og med at han var uten stemmens bruk i de siste årene. Men det var nettopp hans taleevner som førte til at han ble en av få førsteårsstudenter som har sittet i styret i Studentersamfundet, til at han var med på å stifte det ene laget etter det andre og til at han så raskt klatra til topps i Arbeiderpartiet. Det de har helt rett i i biografien er at «han var en sterk kompromissets mann, en bølgedemper og brobygger, uten selv å miste sin politiske profil.». Det var nettopp gjennom kreative kompromisser, dyktig manøvrering i opprørt vann og ikke minst samarbeidet med den like dyktige strategen Tranmæl at han klarte å sette så varige spor etter seg til tross for sin relativt korte tid på den politiske scenen. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||