Kystlaget Trondhjem: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 20: Linje 20:
[[Fil:Skuret.jpg|Stemningsbilder fra Fosenkaia|thumb]]
[[Fil:Skuret.jpg|Stemningsbilder fra Fosenkaia|thumb]]


Historieskrivere tar gjerne utgangspunkt i øyeblikk da historiens blad vendes – som for eksempel dagen da noen handlingens menn grunnlegger noe. For Kystlaget Trondhjems vedkommende skjedde det i januar 1989, da 32 kystkulturentusiaster i Trondheim møttes på den gamle ”Velferden” i Trondheim og bestemte at nå var Kystlaget Trondhjem grunnlagt. Deretter spiste de [[Trondheimsuppe]] med rosiner i, røykasild og flatbrød, og fortsatte å fortelle hverandre gode historier med maritimt tilsnitt. Og på den måten går det en linje tilbake til lagets røtter, som vel må sies å ligge i førhistorisk tåke i form av dempet belysning og sigarettrøyk på Kieglekroa i Trondheim. De første årene etter stiftelsen var laget preget av løs struktur og en lødig stil. Men etter hvert som aktiviteten økte og mange i laget oppdaget at det lå viktige oppgaver og ventet på kystbylaget i Trondheim, så økte også behovet for å få en fastere form. Det gikk to år før de kom dit. I en HAVBLEKKE fra [[1991]] står det om årsmøtet i Kystlaget Trondhjem at møtet ”til tross for Trondhjemsgruppas innbitte mistro til formaliteter i det alt vesentlige ble viet vedtekter. I alt åtte paragrafer – en tung øvelse for mange av de fremmøtte. Men nå er det gjort.”  
Historieskrivere tar gjerne utgangspunkt i øyeblikk da historiens blad vendes – som for eksempel dagen da noen handlingens menn grunnlegger noe. For Kystlaget Trondhjems vedkommende skjedde det i januar 1989, da 32 kystkulturentusiaster i Trondheim møttes på den gamle ”Velferden” i Trondheim og bestemte at nå var Kystlaget Trondhjem grunnlagt. Deretter spiste de [[Trondheimssuppe]] med rosiner i, røykasild og flatbrød, og fortsatte å fortelle hverandre gode historier med maritimt tilsnitt. Og på den måten går det en linje tilbake til lagets røtter, som vel må sies å ligge i førhistorisk tåke i form av dempet belysning og sigarettrøyk på Kieglekroa i Trondheim. De første årene etter stiftelsen var laget preget av løs struktur og en lødig stil. Men etter hvert som aktiviteten økte og mange i laget oppdaget at det lå viktige oppgaver og ventet på kystbylaget i Trondheim, så økte også behovet for å få en fastere form. Det gikk to år før de kom dit. I en HAVBLEKKE fra [[1991]] står det om årsmøtet i Kystlaget Trondhjem at møtet ”til tross for Trondhjemsgruppas innbitte mistro til formaliteter i det alt vesentlige ble viet vedtekter. I alt åtte paragrafer – en tung øvelse for mange av de fremmøtte. Men nå er det gjort.”  


Den store og viktige oppgaven for Kystlaget Trondhjem på 1990-tallet lå to kvartal vest for Velferden, i kanalhavna. [[Fosen Trafikklag]] var i ferd med å flytte hurtigbåtterminalen og administrasjonen ut av kanalhavna. De etterlot seg tre til dels forfalne lagerskur, men også et stykke Trondheims- og Trøndelagshistorie. Her hadde Fosenbåtene hatt sin base – og her hadde fosningene og byen hatt et viktig knutepunkt.  Legendariske navn som ”Fru Inger”, ”Fosen”, ”Hitra”, ”Frøya” og ”Yrjar” vekker stadig sterke følelser hos mange, og vitner om Fosenkaias betydning som et møtested mellom byen og dens omland. På slutten av 80-tallet var de gamle skurene preget av forfall, og kanalhavna ellers framsto som en slags byens obskure bakgård, og en sterk markering av hvor utvetydig og absolutt Trondheim by hadde snudd ryggen til fjorden.  Kaiområdene på motsatt side var et slags bymessig ingemannsland: henslengt skrot og skrammel, inngjærede lagerområder og private parkeringsplasser. Hele området lå i en slags apatisk, avglemt stemning og ventet på nådeskuddet. Og ladningen for dette nådeskuddet var allerede på plass – i form av det mange oppfattet som en usedvanlig nytenkende og moderne plan for en firefelts motorvei. Den skulle gå tvers gjennom gul-,grønn- og blåskuret, spise opp alle kaiområdene på sin ville ferd videre vestover, velte over Skansenløpet med en stor fylling etter å ha smadret den gamle vippebrua, og gjøre kanalhavna til en avstengt pøl. Dette var tidlige planer - som er omgjort og modifisert mange ganger. Men de introduserte en fundamental usikkerhet for området, aksellererte forslummingsprosessen, og gjorde det mulig for Kystlaget å skaffe seg et gratis sted å være. Skurene skulle jo rives, og Kystlaget kunne alltids få bruke dem midlertidig – mens de ventet på gravemaskinen.   
Den store og viktige oppgaven for Kystlaget Trondhjem på 1990-tallet lå to kvartal vest for Velferden, i kanalhavna. [[Fosen Trafikklag]] var i ferd med å flytte hurtigbåtterminalen og administrasjonen ut av kanalhavna. De etterlot seg tre til dels forfalne lagerskur, men også et stykke Trondheims- og Trøndelagshistorie. Her hadde Fosenbåtene hatt sin base – og her hadde fosningene og byen hatt et viktig knutepunkt.  Legendariske navn som ”Fru Inger”, ”Fosen”, ”Hitra”, ”Frøya” og ”Yrjar” vekker stadig sterke følelser hos mange, og vitner om Fosenkaias betydning som et møtested mellom byen og dens omland. På slutten av 80-tallet var de gamle skurene preget av forfall, og kanalhavna ellers framsto som en slags byens obskure bakgård, og en sterk markering av hvor utvetydig og absolutt Trondheim by hadde snudd ryggen til fjorden.  Kaiområdene på motsatt side var et slags bymessig ingemannsland: henslengt skrot og skrammel, inngjærede lagerområder og private parkeringsplasser. Hele området lå i en slags apatisk, avglemt stemning og ventet på nådeskuddet. Og ladningen for dette nådeskuddet var allerede på plass – i form av det mange oppfattet som en usedvanlig nytenkende og moderne plan for en firefelts motorvei. Den skulle gå tvers gjennom gul-,grønn- og blåskuret, spise opp alle kaiområdene på sin ville ferd videre vestover, velte over Skansenløpet med en stor fylling etter å ha smadret den gamle vippebrua, og gjøre kanalhavna til en avstengt pøl. Dette var tidlige planer - som er omgjort og modifisert mange ganger. Men de introduserte en fundamental usikkerhet for området, aksellererte forslummingsprosessen, og gjorde det mulig for Kystlaget å skaffe seg et gratis sted å være. Skurene skulle jo rives, og Kystlaget kunne alltids få bruke dem midlertidig – mens de ventet på gravemaskinen.   
Linje 32: Linje 32:
På mange måter har Kystlaget Trondhjem klart å lykkes med mange av sine målsettinger. Det er etablert en base forlagsdrift og praktisk kystkulturarbeid. Riktignok har de nok hatt noen vokseproblemer, og det er ikke alltid lett å finne rom for alle de aktivitetene som trenger plass i skurene. Og Fosenkaia er blitt et viktig element i ”en ny bydel” - og ikke lenger kandidat for forslumming og kondemnering.  Men tanken om Nordre Avlastningsvei er fremdeles viktig i de største politiske partiene i Trondheim, og det er vanskelig å forutse de miljømessige konsekvensene for Kanalhavna av et eventuelt veiutbyggingsprosjekt på Brattøra.
På mange måter har Kystlaget Trondhjem klart å lykkes med mange av sine målsettinger. Det er etablert en base forlagsdrift og praktisk kystkulturarbeid. Riktignok har de nok hatt noen vokseproblemer, og det er ikke alltid lett å finne rom for alle de aktivitetene som trenger plass i skurene. Og Fosenkaia er blitt et viktig element i ”en ny bydel” - og ikke lenger kandidat for forslumming og kondemnering.  Men tanken om Nordre Avlastningsvei er fremdeles viktig i de største politiske partiene i Trondheim, og det er vanskelig å forutse de miljømessige konsekvensene for Kanalhavna av et eventuelt veiutbyggingsprosjekt på Brattøra.


== Eksterne lenker ==


*[https://www.kystlaget-trh.no/ Kystlagets hjemmeside]




[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
[[Kategori:Forbundet KYSTEN]]
[[Kategori:Kystlag]]
[[Kategori:Kystlag]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1989]]
[[Kategori:Etableringer i 1989]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}