Lærerstriden: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb høyre|Bekjentgjørelsesannonse fra NS fylkesfører i Sør-Trøndelag i Adresseavisen 8.10. 1942.jpg|Kunngjøring om avsettelse av lærere og innsetting av NS-vennlige erstatninger i ''[[Adresseavisen]]'' 8. oktober 1942. Som man kan se ble også andre yrkesgrupper ramma på samme måte.}}</onlyinclude>

<onlyinclude>'''[[Lærerstriden]]''' i [[1942]] var en kamp mot [[nazifisering]] i skolen under [[andre verdenskrig]]. Den brøt ut for fullt våren 1942, etter at det lenge hadde ulmet. Mange lærere ble internert og sendt til tvangsarbeid. Striden er kjent internasjonalt som et vellykket eksempel på ikkevoldelig motstandskamp. </onlyinclude>

<onlyinclude>Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[Nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). </onlyinclude>

<onlyinclude>Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. </onlyinclude> Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter.<ref name=hoigard>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref> De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik:

Høigårds punkter var, også i sin fulle versjon, en total avvisning av alt samarbeid med nazimyndighetene. I tipunktversjonen er tonen like tydelig, men nå har man sett linjene bli trukket opp, og kan identifisere flere trusler. De ti punktene, her gjengitt bare gjennom første setning av hvert punkt.<ref name=hoigard/> var:

# Lærerne må støtte all motstand mot [[Nasjonal ungdomstjeneste|Ungdomstjenesten]].

Det var 14&nbsp;000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel.

Den [[20. mars]] var det klart at milde metoder ikke fikk slutt på aksjonen, og 1100 mannlige lærere ble arrestert. Omkring 500 av dem ble i april sendt med kystbåten «Skjerstad» til [[Kirkenes]]. I mai ble så 147 lærere sendt til tvangsarbeid annensteds i [[Varanger]], hvor de ble fram til vinteren<ref>Jf. «Lærerstriden» i ''Norsk krigsleksikon''.</ref>. For å unngå tap av liv skrev de 147 under på at de ville bli medlemmer av Lærersambandet og ble sendt hjem. I Kirkenes gikk ett liv tapt, da [[Olav Hole]] fra [[Tjølling]] omkom under lossing av et skip<ref>''Våre falne'', b. 2 s. 337.</ref>. Mange ble syke under de harde forholdene.  

Selv om 147 av lærerne måtte gi etter, hadde departementet i mellomtiden tapt mer grunn. De hadde måttet erklære Lærersambandet som en upolitisk organisasjon, og hadde dermed gitt opp å innføre nyordningen gjennom organisasjonen.

* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/l/l4.html#lererstriden|Lærerstriden}}

* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdskrig/Samfunnslivet/Motstandskampen-til-laerarane Motstandskampen til lærararne] på Arkivverkets hjemmeside