291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Internering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Bakgrunn== | ==Bakgrunn== | ||
Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Lærersambandet]] og [[nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. | Sommeren [[1941]] aksjonerte [[Josef Terboven]] mot fagorganisasjonene i skoleverket. Dette førte til at de fleste lærerne meldte seg ut, og i stedet opprettet illegale kontaktnett. Den [[5. februar]] 1942 kom to nye lover, om [[Norges Lærersamband|Lærersambandet]] og [[nasjonal ungdomstjeneste]]. Begge var til stor bekymring for lærerne, spesielt ungdomstjenesten som ville tvunget lærerne til å oppdra elevene som [[nazisme|nazister]]. Lærersambandet var en fagorganisasjon for lærere som var underlagt [[Nasjonal Samling]] (NS). | ||
==Begynnelsen== | ==Begynnelsen== | ||
Allerede høsten [[1941]] var det klart for mange at det gikk mot en større strid om skolen, etter Terbovens aksjon. Den første man kjenner til som formulerte et grunnlag for lærerfronten var lektor [[Einar Høigård]] ved [[Oslo katedralskole]]. Han skrev da et dokument med fire paroler, som senere ble utvidet til ti punkter<ref>Se [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside for faksimile av tipunktdokumentet.</ref>. De opprinnelige punktene kan oppsummeres slik: | |||
# Krav om medlemskap i eller lojalitetserklæring til NS avvises | |||
# NS-propaganda i skolen avvises | |||
# Ordre fra ikke kompetent hold (dvs. politiske ordrer til pedagoger) avvises | |||
# Enhver medvirkning i [[Nasjonal Samlings Ungdomsfylking]] avvises | |||
Høigårds punkter var, også i sin fulle versjon, en total avvisning av alt samarbeid med nazimyndighetene. I tipunktversjonen er tonen like tydelig, men nå har man sett linjene bli trukket opp, og kan identifisere flere trusler. De ti punktene, her gjengitt bare gjennom første setning av hvert punkt<ref>Se tidl. note om faksimile for hele teksten.</ref> var: | |||
# Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre. | |||
# Lærerne må støtte all motstand mot [[Ungdomstjenesten]]. | |||
# Alle forsøk på NS-propaganda i skole avvises. | |||
# Ingen må påta seg å være medlem av skolestyre eller tilsynsutvalg. | |||
# Alle faste stillinger er blokkert. | |||
# Før [akseptabel ordning for artiumssensur er klar] må ingen påta seg å være sensor til skriftlig artium. | |||
# Møter [og kurs] arrangert av NS-myndigheter er blokkert. | |||
# Skjema fra [[Innenriksdepartementet]] med krav om personalopplysninger legges til side og besvares ikke. | |||
# Alle skoleledere stiller seg lojale overfor sitt skoleråd. | |||
# Ingen må adlyde ordre som kommer fra inkompetent hold. | |||
Den [[14. februar]] 1942 sendte en hemmelig aksjonskomité ut en [[paroler|parole]] til alle lærere, der de ble bedt om å signere en erklæring og sende den til lærersambandet. Erklæringen lød: | Den [[14. februar]] 1942 sendte en hemmelig aksjonskomité ut en [[paroler|parole]] til alle lærere, der de ble bedt om å signere en erklæring og sende den til lærersambandet. Erklæringen lød: | ||
{{sitat|Jeg finner ikke å kunne medvirke til en oppdragelse av Norges ungdom etter de linjer som er satt opp for NS’ ungdomstjeneste, da dette strider mot min samvittighet. Da et medlemskap i Norges lærersamband etter landslederens uttalelser bl.a. pålegger meg forpliktelse til en slik oppdragelse, og det dessuten stiller andre krav som strider mot mine tilsettingsvilkår, finner jeg å burde meddele at jeg ikke kan betrakte meg som medlem av lærersambandet.}} | |||
Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel. | Det var 14 000 lærere i landet, og et stort flertall fulgte parolen. Departementet truet først med avskjed, og de begynte å sperre lønnsutbetalinger. Dette fikk ingen effekt. Skolen ble så gitt ferie i en måned, offisielt fordi man måtte spare brensel. | ||
| Linje 27: | Linje 47: | ||
I [[1943]] ble det erklært full blokade mot lærerskolene. | I [[1943]] ble det erklært full blokade mot lærerskolene. | ||
== | ==Referanser/noter== | ||
<references/> | |||
==Kilder== | |||
* {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l4.html#lererstriden|Lærerstriden}} | * {{NK-artikkel|http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l4.html#lererstriden|Lærerstriden}} | ||
* [http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Laerernes-motstandskamp Lærernes motstandskamp] på Arkivverkets hjemmeside | |||
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Einar_Høigård/utdypning Einar Høigård] i ''Norsk biografisk leksikon'' | |||
[[Kategori:Andre verdenskrig]] | [[Kategori:Andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||