Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Småbruk utskilt fra Løken: korr.
Ingen redigeringsforklaring |
(→Småbruk utskilt fra Løken: korr.) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | | kommune = [[Bærum kommune|Bærum]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 91 | | gnr = 91 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Løken (gård i Bærum)|Løken]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 91. Den ligger ved [[Kolsås]] i vestre Bærum, ble ryddet i [[yngre jernalder]] og var en [[halvgård]]. Navnet kommer av ''leik og vin'', leikvin, det vil si ''Leikvollene''. Løkens grense mot vest går langs [[Lomma (elv)|Lomma]]. | '''[[Løken (gård i Bærum)|Løken]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 91. Den ligger ved [[Kolsås]] i vestre Bærum, ble ryddet i [[yngre jernalder]] og var en [[halvgård]]. Navnet kommer av ''leik og vin'', leikvin, det vil si ''Leikvollene''. Løkens grense mot vest går langs [[Lomma (elv)|Lomma]]. | ||
Veiene [[Løkenlia (Bærum)|Løkenlia]] og [[Løkentoppen]] fikk navn etter gården i 1961, og boligområdet [[Løkenhavna]] fra 1979-1980 ble anlagt i gårdens tidligere beiteområde (havnehage). | |||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som [[Bærums Verk]] fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder. | Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som [[Bærums Verk]] fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder. | ||
{{thumb|Brynsveien Bærum 1900.jpg|[[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]] krysser [[Lomma (elv)|Lomma]] ved Løken bro fra 1904 på gårdens grunn, fotografert i begynnelsen av [[1900-tallet]]. I bakgrunnen [[Bryn kirke]]|utlånt av Per Schultze/[[AB-leksikon]]}} | {{thumb|Brynsveien Bærum 1900.jpg|[[Brynsveien (Bærum)|Brynsveien]] krysser [[Lomma (elv)|Lomma]] ved Løken bro fra 1904 på gårdens grunn, fotografert i begynnelsen av [[1900-tallet]]. I bakgrunnen [[Bryn kirke]]|utlånt av Per Schultze/[[AB-leksikon]]}} | ||
Da [[Krefting|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen. | Da [[Krefting|Kreftingfamilien]] overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I [[1865]] ble gården samlet av Peder Eriksen fra [[Haug (Bærum gnr 96)|Haug]] i [[Lommedalen]]. Han kjpte dette året opp Søndre Løken, og hadde i 1841 kjøpt Nordre Løken av Tore Pedersen og i 1853 kjøpt Mellom Løken av Hans Andersen, og gården var deretter samlet fram til begynnelsen av 1900-tallet. | ||
I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen. | |||
Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. [[Lomma (elv)|Lomma]] renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro nedenfor fossen for ferdsel til [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn]] og [[Bærums Verk]]. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle. Det kan ha livvet en vanndrevet sag ved fossen, men og Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel. | Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. [[Lomma (elv)|Lomma]] renner langs Løkens grunn og det har fra tidligere tider vært en trebro nedenfor fossen for ferdsel til [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn]] og [[Bærums Verk]]. Denne ble i 1904 erstattet med en hvelvbro litt ovenfor den gamle. Det kan ha livvet en vanndrevet sag ved fossen, men og Løken kvern lå rett nedenfor Løken bro. Senere hadde Løken en sag på elvebakken rett vest for tunet, der veien går i dag. Denne var i drift i mange år, og ble drevet av både dampkraft og diesel. | ||
| Linje 35: | Linje 39: | ||
== Søndre Løken == | == Søndre Løken == | ||
{{Utdypende artikkel|Søndre Løken (Bærum gnr 91/1)}} | |||
Bruksnr. 91/1, hadde i 1826 155 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var 12 tønner korn og 6 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 91/7 og [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]] bruksnr. 90/1 kjøpt opp av Søndre Løken, slik at gården da var på 1227 dekar, hvorav 363 dekar var til jordbruk og 853 dekar var barskog. Bonden Kristian Kirkerud hadde 13 hester, 1 okse, 6 kviger, 38 kyr, 1 lam, 40 griser, 3 purker og 22 høns. Det ble dyrket 32 dekar hvete, 4 dekar bygg, 36 dekar havre og 24 dekar poteter. I hagen var det 159 frukttrær og 47 bærbusker. | Bruksnr. 91/1, hadde i 1826 155 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 9 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 20 favner ved. Utsæden var 12 tønner korn og 6 tønner potet. I 1939 var bruksnr. 91/7 og [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]] bruksnr. 90/1 kjøpt opp av Søndre Løken, slik at gården da var på 1227 dekar, hvorav 363 dekar var til jordbruk og 853 dekar var barskog. Bonden Kristian Kirkerud hadde 13 hester, 1 okse, 6 kviger, 38 kyr, 1 lam, 40 griser, 3 purker og 22 høns. Det ble dyrket 32 dekar hvete, 4 dekar bygg, 36 dekar havre og 24 dekar poteter. I hagen var det 159 frukttrær og 47 bærbusker. | ||
== Nordre Løken == | == Nordre Løken == | ||
{{thumb|Nordre Løken Bærum.jpg|Nordre Løken|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2017}} | |||
{{Utdypende artikkel|Nordre Løken (Bærum gnr 91/4-5)}} | {{Utdypende artikkel|Nordre Løken (Bærum gnr 91/4-5)}} | ||
Nordre Løken, bruksnr. 91/4 og 5 ble skilt ut fra Mellom Løken i 1806 da Tore Pedersen fikk skjøte på gården av faren sin Peder Nilsen som satt på Mellom Løken som han hadde fått overdratt fra sin far i 1766. Peder Nilsen tok opphold på gården, og bodde der til sin død. | Nordre Løken, bruksnr. 91/4 og 5 ble skilt ut fra Mellom Løken i 1806 da Tore Pedersen fikk skjøte på gården av faren sin Peder Nilsen som satt på Mellom Løken som han hadde fått overdratt fra sin far i 1766. Peder Nilsen tok opphold på gården, og bodde der til sin død. | ||
| Linje 45: | Linje 51: | ||
== Småbruk utskilt fra Løken == | == Småbruk utskilt fra Løken == | ||
{{thumb|Glitre.jpg|[[Glitre under Løken|Glitre (Glitterud)]] ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under Løken, etterhvert et selveid småbruk. Plassen brukes i dag som bolig.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | {{thumb|Glitre.jpg|[[Glitre under Løken|Glitre (Glitterud)]] ved [[Glitredammen]] var en husmannsplass under Løken, etterhvert et selveid småbruk. Plassen brukes i dag som bolig.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2016}} | ||
[[Høybråten (Bærum gnr 91/6)|Høybråtan]], bruksnr. 91/6, var en «engplass», derav navnet. Småbruket lå på østsiden av Lomma, på den andre siden av [[Spikerbrukfallet kraftstasjon|elektrisitetsverket]]. I 1939 var bruket 90 dekar, hvorav 30 dekar var jordbruksareal og 70 dekar barskog på Kolsås. Eli og Andreas Lund, som eide og drev bruket, hadde 1 hest, 1 ku, 2 svin, 12 voksne kaniner og 50 kaninunger, 500 høns og 250 kyllinger. De dyrket 4 dekar hvete, 3 dekar grønnfôr og 5 dekar poteter. I hagen var det 117 frukttrær og 27 bærbusker. Bruket er utparsellert til boliger og inngår i dagens boligområde [[Løkenhavna]]. | |||
[[Hammarbakken (Bærum gnr 91/3 og 17)|Hammarbakken]], bruksnr. 91/3–17, var en husmannsplass under Løken gård som ble utviklet til et småbruk og overdratt gjennom arvefesteskjøte i 1822. I 1939 var bruket på 28 dekar. Småbrukeren Hans J. Johnsrud hadde en hest, en ku og 20 høns. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 1,5 dekar havre og 2 dekar poteter. I hagen var det 38 frukttrær og 15 ripsbusker. Bruket er utparsellert til skole og boliger og inngår i dagens boligområde [[Løkenhavna]]. | |||
[[Glitre under Løken|Glitre]], bruksnr. 91/8, var opprinnelig husmannsplass under Løken, men fra 1865 er den registert med bruker Svend Larsen som selveier og tømmermann på småbruket Glitre. Her hadde de dette året to kyr, sådde 3/4 tønne bygg, 1 tønne havre og satte 2 tønner poteter. | |||
'''[[Åsbråtan (bruk i Bærum)|Åsbråtan]]''', bruksnr. 91/9, var en husmannsplass under Løken. Plassen er nevnt i 1801 og ble tidlig fradelt gården og | '''[[Åsbråtan (bruk i Bærum)|Åsbråtan]]''', bruksnr. 91/9, var en husmannsplass under Løken. Plassen er nevnt i 1801 og ble tidlig fradelt gården og ble først kjøpt av stattholder [[Herman Wedel Jarlsberg]] i 1826, og deretter kjøpt av [[Bærums Verk]]. Den lå under åsen øst for Hammarbakken og Høibråten, nær dagens kryss mellom [[Åsbråtan (vei i Bærum)|Åsbråtan]] og [[Riskegrenda (Bærum)|Riskegrenda]]. Bygningene på plassen ble revet og jordveien er utparsellert til boliger og friområder i dagens boligområde [[Løkenhavna]]. | ||
== Husmannsplasser under Løken == | == Husmannsplasser under Løken == | ||
| Linje 64: | Linje 70: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', | *Mohus, Arne: ''Husmannsplasser i Bærum. 2'', side 133-143, utg. Bærum bibliotek, Bekkestua, 1991. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011012403021|side=150}} | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.915881|N|10.497437|Ø}} | {{artikkelkoord|59.915881|N|10.497437|Ø}} | ||