Løken (gård i Bærum): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Løken (gård i Bærum)|Løken gård]]''' har gårdsnummer. 91 i vestre Bærum, ble ryddet i yngre jernalder og var en halvgård. Navnet kommer av ''leik og vin'', leikvin. Løkens grense mot vest går langs Lomma. Det antas at Løken var et gammelt religiøst kultsted der den lokale idrettsarena lå. Jordet sør for tunet heter Leikarvollen. Løken er høyst sannsynlig skilt ut fra opphavsgården på sørsiden av Kolsås. En skafthulløks og et hengesmykke av skifer er funnet på Løken. Bygdeborgen på Kløverkollen på Kolsås er vendt mot Løken. På 1300-tallet var Løken kirkegods og ble senere krongods. Bygdekaksen Bjørn Hauger eide Løken til sin død i 1604. Gården gikk snart tilbake til kronen. Løken var en av de fire gårdene som Bærums Verk fikk disponere av kronen like etter oppstarten. Verkets hester og kjørere ble innkvartert på Løken og to andre gårder. Da Kreftingfamilien overtok Bærums Verk i 1664, fulgte Løken gård med. I 1737 ble gården delt i to. I 1838 var Løken delt i Søndre Løken, Mellom Løken, Nordre Løken, Høibråten og Åsbråten. I 1903 eide Bærums Verk det meste av Løken. På Fløyberget sto en mast med en svingbar viser som kunne fortelle baronen på Verket om vindretningen. Bonden på Nordre Løken, Kristian Kirkerud, kjøpte i 1907 Mellom Løken og i 1916 Søndre Løken. Siden har gården vært samlet. Løken sag og Løken kvern lå rett nedenfor Løkenbrua. Senere hadde Løken sag rett vest for tunet, der veien går i dag. Løken gård setret på Avtjernsetra. Den delen av gården som ligger på nordsiden av Brynsveien, er nå utparsellert til boliger.