Løkenes (Asker gnr 56): Forskjell mellom sideversjoner

Løkenes (Asker gnr 56) (vis kilde)

Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:44

4 byte lagt til , 14. feb. 2019

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 23: / Linje 23: @@
 '''[[Løkenes (Asker gnr 56)|Løkenes]]''' er gårdsnr. 56 i [[Asker kommune]], [[Løkenesveien (Asker)|Løkenesveien]] 51, mellom [[Vettre (Asker)|Vettre]] og [[Konglungen (Asker)|Konglungen]] mot [[Blakstadbukta]]. I [[middelalderen]] var navnet Laukanes, dvs. 'neset hvor det vokser løk'. Flere steder på Løkenes-eiendommen finnes fremdeles viltvoksende løk, sammen med krydderplanter. Dialektuttalen var /lauknes/. Det er registrert en steinalderboplass og fire gravrøyser på Løkenes. Gården hadde kalkovn som det er godt bevarte rester av. I 1751 ble det eksportert 50 tonn kalk fra ovnen.
-Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med [[kolera]]bølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med isskjæring skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til [[Halvor Schou]] som bodde på [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsen]] i [[Oslo|Kristiania]]. Han overtok [[Schous bryggeri]], som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 [[Hjula veveri]] i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk [[Fritz Rustad]] overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.
+Løkenes kan ha vært delt i to bruk i middelalderen. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og det var to brukere, Amund Nilssøn og Tomas. I 1695 fikk leilendingen på gården, Ola Ellefsøn fra Blakstad, kjøpe gården. Hans etterkommere hadde gården i mer enn 100 år. På 1800-tallet skiftet gården eier ofte og gikk ut av bondeeie. Av beboere skal nevnes Chr. Motzfeldt, som satt i sunnhetskommisjonen i Asker kommune. Han stilte lasarettplass til disposisjon fra august 1866 med seks senger og ansettelse av både kvinne og mann til pleie i forbindelse med [[kolera]]bølgene. Disse gikk gjennom bygdene i 1853, 1866, 1873 og 1884. Motzfeldt var også med på et regelverk der isprodusentene i bygda skulle påse at enhver som beskjeftiget seg med [[isskjæring]] skulle ha et sittebrett forsynt med pigger, «samt tilholde dem at benytte samme ved sidden på isen». Motzfeldt solgte i 1873 Løkenes til [[Halvor Schou]] som bodde på [[Sinsen (gård i Oslo)|Sinsen]] i [[Oslo|Kristiania]]. Han overtok [[Schous bryggeri]], som faren hadde startet. Schou etablerte i 1849 [[Hjula veveri]] i Oslo. Enken hadde gården til sin død. Svigersønnene grosserer Egeberg og hoffmarskalk [[Fritz Rustad]] overtok. Rustad-familien er fortsatt eier av Løkenes. Det har gjennom Rustads vært bånd mellom gården og de kongelige.
 Løkenes hadde dyktige forpaktere, Martin Østenstad, Hans Bingen og Oddmund Møgedal, som alle drev stor grønnsakproduksjon på den tidlige jorden ved sjøen. Gården har stort tun med flere bygninger fra 1800-tallet. Eiere siden 1998 er Ellen Julie og Michael Rustad.