Løkkeberg (løkke): Forskjell mellom sideversjoner

Løkkeberg (løkke) (vis kilde)

Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 14:40

1 byte fjernet , 29. mar. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]]''', også kalt ''Politimesterløkken'' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]], med løkkenummer 178.
-I 1697 var denne løkken på seks mål, og blle i 1746 kjøpt av prokurator, senere politimester [[Mathias Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Geitmyra]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en [[kjeglebane]] og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur.
+I 1697 var denne løkken på seks mål, og ble i 1746 kjøpt av prokurator, senere politimester [[Mathias Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Geitmyra]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en [[kjeglebane]] og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur.
 Da Stub døde i 1764 ble løkken solgt på auksjon. Magistratspresident [[Hannibal de Stockfleth (1649–1721)|Hannibal Stockfleth]] kjøpte løkken, gikk konkurs og solgte den videre til kjøpmann [[Peder Kiørboe]]. En senere eier, kjøpmann [[Johan Riis]], utvidet løkken videre med løkken [[Trinserud (løkke)|Trinserud]] eller [[Havneløkken]], nr. 362, som tidligere hadde vært eid av [[Christian Ancher (1711–65)|Christian Ancher]] (1711–65) midt på 1700-tallet og av [[Karen Cudrio]] rundt 1780.