Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
I 1697 var denne løkken på seks mål, og ble i 1746 kjøpt av prokurator, senere politimester [[Mathias Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Geitmyra]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en [[kjeglebane]] og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur. | I 1697 var denne løkken på seks mål, og ble i 1746 kjøpt av prokurator, senere politimester [[Mathias Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Geitmyra]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en [[kjeglebane]] og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur. | ||
Da Stub døde i 1764 ble løkken solgt på auksjon. Magistratspresident [[Hannibal de Stockfleth ( | Da Stub døde i 1764 ble løkken solgt på auksjon. Magistratspresident [[Hannibal de Stockfleth (1733–1774)|Hannibal Stockfleth]] kjøpte løkken, gikk konkurs og solgte den videre til kjøpmann [[Peder Kiørboe]]. En senere eier, kjøpmann [[Johan Riis]], utvidet løkken videre med løkken [[Trinserud (løkke)|Trinserud]] eller [[Havneløkken]], nr. 362, som tidligere hadde vært eid av [[Christian Ancher (1711–65)|Christian Ancher]] (1711–65) midt på 1700-tallet og av [[Karen Cudrio]] rundt 1780. | ||
I 1877 ble hele Løkkeberg solgt av Teodor Ramm Juel til [[Christiania Selvbyggerforening]], med formål sosial boligbygging. Foreningen oppførte boliger langs [[Geitmyrsveien]] inntil nr. 65. I 1892 ble eiendommen solgt i tre like store deler, en til [[Sebbelows Stiftelse]] (opprettet ved [[Christian August Sebbelow]]s død i 1886) som startet barnehjem i våningshuset, en til [[Diakonissehuset Lovisenberg]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage. | I 1877 ble hele Løkkeberg solgt av Teodor Ramm Juel til [[Christiania Selvbyggerforening]], med formål sosial boligbygging. Foreningen oppførte boliger langs [[Geitmyrsveien]] inntil nr. 65. I 1892 ble eiendommen solgt i tre like store deler, en til [[Sebbelows Stiftelse]] (opprettet ved [[Christian August Sebbelow]]s død i 1886) som startet barnehjem i våningshuset, en til [[Diakonissehuset Lovisenberg]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage. | ||