Løkkeberg (løkke): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Løkkeberg (løkke) (vis kilde)

Sideversjonen fra 3. sep. 2021 kl. 13:52

714 byte lagt til , 3. sep. 2021

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Løkkeberg (løkke)|Løkkeberg]]''', også kalt ''Politimesterløkken'' var en [[byløkke]] i [[Oslos bymark|Bymarken]], med løkkenummer 178.
-I 1697 var denne løkken på seks mål, og blle i 1746 kjøpt av prokurator, senere politimester [[Mathias Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Geitmyra]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en kjeglebane og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur.
+I 1697 var denne løkken på seks mål, og ble i 1746 kjøpt av [[prokurator]], senere politimester [[Mathias Hansen Stub]] som utvidet denne ved å kjøpe opp naboløkkene, nr. 337, 327, Vestre løkken av [[Gjetemyren]] og [[Koengen]], og ble nærmest en godseier på Bymarken. Stub bygde et toetasjes [[rokokko]]hus, senere [[Geitmyrsveien]] 67, sør for [[Tannlegehøgskolen]] som har nr. 69. Han anla en stor frukt- og urtehage med to lysthus og en [[kjeglebane]] og hadde et fjøs med plass til ti kuer, og en låve. Politimesteren hadde etablert seg på Bymarken med dobbelt formål, både å sikre seg forråd til livets opphold og å nyte sommeren i den frie natur.
-Magistratspresident [[Hannibal Stockfleth]] kjøpte løkken, gikk konkurs og solgte den videre til kjøpmann [[Peder Kiørboe]]. En senere eier, kjøpmann [[Johan Riis]], utvidet løkken videre med løkken [[Trinserud]] eller [[Havneløkken]], nr. 362, som tidligere hadde vært eid av [[Christian Ancher (1711–65)|Christian Ancher]] (1711–65) midt på 1700-tallet og av [[Karen Cudrio]] rundt 1780.
+Da Stub døde i 1764 ble løkken solgt på auksjon. Magistratspresident [[Hannibal de Stockfleth (1733–1774)|Hannibal Stockfleth]] kjøpte løkken, gikk konkurs og solgte den videre til kjøpmann [[Peder Kiørboe]]. En senere eier, kjøpmann [[Johan Riis]], utvidet løkken videre med løkken [[Trinserud (løkke)|Trinserud]] eller [[Havneløkken]], nr. 362, som tidligere hadde vært eid av [[Christian Ancher (1711–65)|Christian Ancher]] (1711–65) midt på 1700-tallet og av [[Karen Cudrio]] rundt 1780.
-I 1869 ble hele Løkkeberg solgt til [[Christiania Selvbyggerforening]], med formål sosial boligbygging. Foreningen oppførte boliger langs [[Geitmyrsveien]] inntil nr. 65. I 1892 ble eiendommen solgt i tre like store deler, en til [[Sebbelows Stiftelse]], en til [[Diakonissehuset Lovisenberg]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage.
+I 1877 ble hele Løkkeberg solgt av Teodor Ramm Juel til [[Christiania Selvbyggerforening]], med formål sosial boligbygging. Foreningen oppførte boliger langs [[Geitmyrsveien]] inntil nr. 65. I 1892 ble eiendommen solgt i tre like store deler, en til [[Sebbelows Stiftelse]] (opprettet ved [[Christian August Sebbelow]]s død i 1886) som startet barnehjem i våningshuset, en til [[Diakonissehuset Lovisenberg]] og en til [[Kristiania kommune]] som skolehage.
+Kommunen tok senere over hele eiendommen og i 1930 ble en toetasjes teglbygning oppført for [[Løkkeberg barnehjem]], ark. [[Christian Morgenstierne]] og [[Arne Eide]]. Senere overtatt av [[Markus menighet]], som åpna [[Markushjemmet]] her i fireetasjes bygning. For å få plass til dette ble hovedbygningen i 1969 flyttet i regi av [[Byantikvaren i Oslo|Byantikvaren]] til et annet sted på tomten. Senere overtatt av [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]].
 == Kilder ==