Løkkene på Lågdalsmuseet: Forskjell mellom sideversjoner

Løkkene på Lågdalsmuseet (vis kilde)

63 byte lagt til , 21. nov. 2011

ingen redigeringsforklaring

125

redigeringer

Sideversjonen fra 21. nov. 2011 kl. 12:30 (vis kilde) Mette Martinsen (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring ← Forrige endring		Sideversjonen fra 21. nov. 2011 kl. 12:32 (vis kilde) Mette Martinsen (samtale \| bidrag) Ingen redigeringsforklaring Neste endring →
Linje 1:		Linje 1:
	'''Løkkene på Lågdalsmuseet''' tilfalt Lågdalsmuseet, da museet i 1927-1929 kjøpte Glitre gård med de tre omliggende løkkene som hørte til. I 2003 overtok museet også Gardåsløkka på Skinnarberga. Om sommeren beiter det tradisjonelle norske husdyrraser på museets løkker. På Claussens prospekt over bergstaden Kongsberg fra 1830-tallet ser vi Glitre gård med omliggende løkker i forgrunnen. Her beiter det tre kyr, og disse tilhørte med stor sannsynlighet overførster J. W. Tillisch som eide Glitre gård fra 1812 til 1860.		[[Bilde:lokkeLM.jpg\|thumb\|Slåttedag. (Foto: Mette Martinsen)]]'''Løkkene på Lågdalsmuseet''' tilfalt Lågdalsmuseet, da museet i 1927-1929 kjøpte Glitre gård med de tre omliggende løkkene som hørte til. I 2003 overtok museet også Gardåsløkka på Skinnarberga. Om sommeren beiter det tradisjonelle norske husdyrraser på museets løkker. På Claussens prospekt over bergstaden Kongsberg fra 1830-tallet ser vi Glitre gård med omliggende løkker i forgrunnen. Her beiter det tre kyr, og disse tilhørte med stor sannsynlighet overførster J. W. Tillisch som eide Glitre gård fra 1812 til 1860.

	Kilde: Lågdalsmuseet		Kilde: Lågdalsmuseet