Løsgjengerloven: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''''[[Løsgjengerloven]]''''', ''lov om løsgjengeri, betleri og drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av [[tvangsarbeid]] uten rettslig behandling.  
'''''[[Løsgjengerloven]]''''', ''Lov om Løsgjengeri, Betleri og Drukkenskap av 31. mai 1900'' var en del av arbeidet for å få bukt med omstreifende og alkoholmisbruk. Den inngikk i et større reformarbeid rundt århundreskiftet, der andre elementer var [[vergemålsloven]] av 1896 og [[straffeloven av 1902]]. Loven hadde straffebestemmeler, og åpna også for bruk av [[tvangsarbeid]] uten rettslig behandling da loven ga adgang til å anbringe løsgjengere og drukkenbolter i tvangsarbeidshus, og avløste [[Kjeldearkiv:Fattigloven av 1845|Fattigloven av 1845]]. Politiet kunne uten videre rettergang, sette fanter og
løsgjengere i tvangsarbeidshus i inntil seks måneder.
 
Det tok syv år før loven trådte i kraft 1. august 1907, årsaken var mangelen på [[tvangsarbeidshus]].  


Løsgjengeri var i loven definert som det å hengi seg til ørkesløshet eller drive omkring på en slik måte at det var grunn til å anta at personen forsørga seg gjennom straffbare handlinger, eller at personen drev omkring og oppførte seg på en slik måte at det forulempa andre.  
Løsgjengeri var i loven definert som det å hengi seg til ørkesløshet eller drive omkring på en slik måte at det var grunn til å anta at personen forsørga seg gjennom straffbare handlinger, eller at personen drev omkring og oppførte seg på en slik måte at det forulempa andre.  
Skribenter
87 027

redigeringer