21
redigeringer
m
Lagt til lenke
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lagt til lenke) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Navnet kommer fra gammelnorsk ''Lautin''. Ordet er en kombinasjon av ''laut'' og ''vin'', hvor ''laut'' betyr en fordypning i bakken og ''vin'' betyr eng. Navnet ble skrevet ''Løten'' fra begynnelsen av [[1800-tallet]]. | Navnet kommer fra gammelnorsk ''Lautin''. Ordet er en kombinasjon av ''laut'' og ''vin'', hvor ''laut'' betyr en fordypning i bakken og ''vin'' betyr eng. Navnet ble skrevet ''Løten'' fra begynnelsen av [[1800-tallet]]. | ||
Løten var det østligste av de opprinnelige tettstedene på Hedmarken, og har vært en gjennomfartsåre for trafikk mellom øst og vest i uminnelige tider. Det gamle kommunesenteret lå ved Løten kirke, som er fra det 13. århundre. Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon. | Løten var det østligste av de opprinnelige tettstedene på Hedmarken, og har vært en gjennomfartsåre for trafikk mellom øst og vest i uminnelige tider. Det gamle kommunesenteret lå ved [[Løten kirke]], som er fra det 13. århundre. Da jernbanen ble åpnet i 1862 ble Løten stasjon det nye senteret for handel og administrasjon. | ||
[[Løiten brænderi]], som ble opprettet i 1855, har bidratt til å gjøre Løten kjent. Akevitt-produksjonen ble overtatt av [[Vinmonopolet]] i 1927, men råspritproduksjonen fortsatte fram til [[1990-årene]]. Den tradisjonsrike Løiten-akevitten produseres i dag av [[Arcus]] AS. | [[Løiten brænderi]], som ble opprettet i 1855, har bidratt til å gjøre Løten kjent. Akevitt-produksjonen ble overtatt av [[Vinmonopolet]] i 1927, men råspritproduksjonen fortsatte fram til [[1990-årene]]. Den tradisjonsrike Løiten-akevitten produseres i dag av [[Arcus]] AS. | ||