Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korr.
mIngen redigeringsforklaring |
(korr.) |
||
| (13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Lambertseter gard.JPG|Våningshuset på Lambertseter gård står fremdeles.|Bruker:Rart på Wikimedia Commons (2009).}} | ||
'''[[Lambertseter (gård)|Lambertseter]]''' ligger i [[Bydel Nordstrand]] i [[Oslo]], adresse [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 2C. Gården har gitt navn til drabantbyen [[Lambertseter]], og har status som verneverdig [[kulturminne]]. Hovedbygningen, som er oppført senest [[1825]], er bevart. Bygningen ligger mellom [[Lambertseter skole]] og [[Langbølgen (Oslo)|Langbølgen]] 4-6. | |||
Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet ''Sæter'' på [[1500-tallet]]. Tidlig på [[1600-tallet]] ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I [[1660-årene]] kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] [[Niels Toller den yngre]]s eie. | Det er noe uklart når gårdsdriften på stedet oppstod, men gården nevnes under navnet ''Sæter'' på [[1500-tallet]]. Tidlig på [[1600-tallet]] ble gårdsdriften overtatt av en tysk soldat ved navn Lambert eller Lambrit, noe som gav gården dens nåværende navn. I [[1660-årene]] kom gården i [[Leksikon:Assessor|assessor]] [[Niels Toller den yngre]]s eie. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Fra 1913 drev seinere stortingsmann [[Arne Rostad]] gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene. | Fra 1913 drev seinere stortingsmann [[Arne Rostad]] gården, men i 1918 ble den solgt til Mathias Jørgensen. Like etter [[andre verdenskrig]] solgte Jørgensen mesteparten av jorda til kommunen. Planene om en storstilt utbygging hadde tatt form allerede i 1934, men krigen hadde satt en stopper for gjennomføringen. Det var først ved kommunesammenslåingen i 1948 at den nye og større Oslo kommune fikk overta Lambertseterskogen. Tidlig på 50-tallet kom de første blokkene opp, samtidig som gårdsdriften ble avviklet. Mesteparten av boligmassen ved gården ble solgt til kommunen eller revet i løpet de neste årene. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Lambertseter gård inngang.JPG|Inngangspartiet, Lambertseter gård. {{byline|Siri Iversen|2013}} | |||
Fil:Lambertseter gård hage.JPG|Fra hagen på Lambertseter gård. Huset brukes av foreninger og som selskapslokale.{{byline|Siri Iversen|2013}} | |||
</gallery> | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*{{Kilde bok | forfatter=[[Sigurd Senje|Senje, Sigurd]] | redaktør= | utgivelsesår=1985 | tittel=Vi i Østensjøbyen | utgivelsessted= | forlag=Tiden Norsk Forlag | side=9-11 | isbn=82-10-02764-6 | url= }} | *{{Kilde bok | forfatter=[[Sigurd Senje|Senje, Sigurd]] | redaktør= | utgivelsesår=1985 | tittel=Vi i Østensjøbyen | utgivelsessted= | forlag=Tiden Norsk Forlag | side=9-11 | isbn=82-10-02764-6 | url= }} | ||
[[Kategori:Garder | ==Eksterne lenker== | ||
*[https://lambertsetergaard.no/ Nettsidene til Foreningen for Lambertseter gård] | |||
* {{Akersgårder 1947}} | |||
* {{kulturminne|167431}} | |||
{{Artikkelkoord|59.87204|N|10.81420|Ø}} | |||
[[Kategori:Garder]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Lambertseter]] | [[Kategori:Lambertseter]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
{{bm}} | |||