Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: En '''landsby''' er en bebyggelsestype hvor flere gårder ligger tett sammen omkring et midtpunkt. Opprinnelig kunne dette gjerne være en brønn, dam, vei eller lignende, mens det senere b...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''landsby''' er en bebyggelsestype hvor flere gårder ligger tett sammen omkring et midtpunkt. Opprinnelig kunne dette gjerne være en brønn, dam, vei eller lignende, mens det senere ble vanlig at det kom en butikk, et serveringssted eller annet i landsbyen. En landsby har gjerne visse felles eiendommer (jfr. [[Leksikon:Allmenning|allmenning]]), felles redskaper og ofte også et visst arbeidsfellesskap. Landsbyer som vokste kunne etterhvert få spesialiserte yrker slik at man hadde smed, møller, vever og andre tjenester der. I den tradisjonelle landsbyen praktiserte man teigblanding, der hver åker var delt inn i teiger hvor hver bonde hadde sin del. Disse lå innerst; deretter kom | En '''landsby''' er en bebyggelsestype hvor flere gårder ligger tett sammen omkring et midtpunkt. Opprinnelig kunne dette gjerne være en brønn, dam, vei eller lignende, mens det senere ble vanlig at det kom en butikk, et serveringssted eller annet i landsbyen. En landsby har gjerne visse felles eiendommer (jfr. [[Leksikon:Allmenning|allmenning]]), felles redskaper og ofte også et visst arbeidsfellesskap. Landsbyer som vokste kunne etterhvert få spesialiserte yrker slik at man hadde smed, møller, vever og andre tjenester der. I den tradisjonelle landsbyen praktiserte man teigblanding, der hver åker var delt inn i teiger hvor hver bonde hadde sin del. Disse lå innerst; deretter kom [[slåttemark]]er og så beitemarker og havnehager og til sist skog. | ||
I Norge finner vi ingen landsbyer etter det mønster man har i de fleste andre europeiske land. Det nærmeste man kommer er store [[tun]] som etterhvert kunne få preg av landsbyer med teigblanding og felles tjenester. Eksempler på dette er [[Agatunet]] i [[Ullensvang kommune]], [[Bleik]] på [[Andøya]] og [[Flatbygdi]] i [[Flatdal]] i [[Seljord kommune]]. På [[1800-tallet]] oppgav man denne landbruksformen i Norge, ikke minst fordi naturforholdene gjør teigblanding vanskelig. | I Norge finner vi ingen landsbyer etter det mønster man har i de fleste andre europeiske land. Det nærmeste man kommer er store [[tun]] som etterhvert kunne få preg av landsbyer med teigblanding og felles tjenester. Eksempler på dette er [[Agatunet]] i [[Ullensvang kommune]], [[Bleik]] på [[Andøya]] og [[Flatbygdi]] i [[Flatdal]] i [[Seljord kommune]]. På [[1800-tallet]] oppgav man denne landbruksformen i Norge, ikke minst fordi naturforholdene gjør teigblanding vanskelig. | ||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I moderne tid er landsby i flere land en betegnelse på bosetninger som har oppstått på denne måten, men som har lite til felles med den tradisjonelle landsbydefinisjonen. Et eksempel er Kidlington i England, som har over 17 000 innbyggere, men som aldri har fått innvilget bystatus. | I moderne tid er landsby i flere land en betegnelse på bosetninger som har oppstått på denne måten, men som har lite til felles med den tradisjonelle landsbydefinisjonen. Et eksempel er Kidlington i England, som har over 17 000 innbyggere, men som aldri har fått innvilget bystatus. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Boutvikling|{{PAGENAME}}]] | ||