291 440
redigeringer
Landskvinnestemmerettsforeningen (vis kilde)
Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 09:16
, 21. apr. 2023Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
(Ny side: '''Landskvinnestemmerettsforeningen''' ble grunnlagt 12. januar 1898 av tretten kvinner som brøt ut fra Kvinnestemmerettsforeningen. Årsaken til splittelsen var at Kvinnestemme...) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Landskvinnestemmerettsforeningen]]''' ble grunnlagt 12. januar 1898 av tretten kvinner som brøt ut fra [[Kvinnestemmerettsforeningen]]. Årsaken til splittelsen var at Kvinnestemmerettsforeningen i 1897 gikk bort fra sin tidligere linje om kvinnelig stemmerett på lik linje som menn, og la seg på en forsiktigere linje. Foreningen besto til 1938; etter at kvinner fikk stemmerett på samme vilkår som menn i 1913 fungerte den som velgerforening for kvinner. | {{thumb|Landskvinnestemmerettsforeningen møte lillehammer 1908.jpg|Opptog under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908.|Ukjent}} | ||
{{thumb|Fredrikke Qvam OB.F06334e.jpg|Fredrikke Marie Qvam var foreningens leder fra grunnleggelsen i 1898 til sin død i 1938, og foreningen ble nedlagt da hun gikk bort.|Ukjent / Oslo Museum|omkr. 1935}} | |||
'''[[Landskvinnestemmerettsforeningen]]''' (LKSF) ble grunnlagt 12. januar 1898 av tretten kvinner som brøt ut fra [[Kvinnestemmerettsforeningen]]. Årsaken til splittelsen var at Kvinnestemmerettsforeningen i 1897 gikk bort fra sin tidligere linje om kvinnelig stemmerett på lik linje som menn, og la seg på en forsiktigere linje. Foreningen besto til 1938; etter at kvinner fikk stemmerett på samme vilkår som menn i 1913 fungerte den som velgerforening for kvinner. | |||
==Organisasjonen== | ==Organisasjonen== | ||
| Linje 5: | Linje 7: | ||
Blant de mest kjente av grunnleggerne kan nevnes [[Gina Krog]] og [[Fredrikke Marie Qvam]]. Sistnevnte ble foreningens leder, og satt i det vervet til sin død i 1938. | Blant de mest kjente av grunnleggerne kan nevnes [[Gina Krog]] og [[Fredrikke Marie Qvam]]. Sistnevnte ble foreningens leder, og satt i det vervet til sin død i 1938. | ||
Landskvinnestemmerettsforeningen vokste raskt, og etablerte lokale foreninger over hele landet. I 1899, året etter grunnleggelsen, hadde den 560 medlemmer. Dette økte til omkring 2500 i 1906, og det var da 45 lokale foreninger. Høydepunktet var i 1914, med 45 lokale foreninger. | Landskvinnestemmerettsforeningen vokste raskt, og etablerte lokale foreninger over hele landet. I 1899, året etter grunnleggelsen, hadde den 560 medlemmer. Dette økte til omkring 2500 i 1906, og det var da 45 lokale foreninger. Høydepunktet var i 1914, med 45 lokale foreninger. Den første lokale foreningen utafor hovedstaden, [[Horten Led af LKSF]], ble grunnlagt av [[Marie Høeg]] i [[Horten]] allerede 28. februar 1898, altså halvannen måned etter stiftelsen. Den hadde tredve medlemmer ved stiftelsen. | ||
Fram til 1908 fungerte foreningen etter prinsippet om direkte demokrati, slik at alle medlemmer hadde møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Medlemsveksten og den geografiske spredninga førte til at dette ble lagt om, slik at de lokale foreningene i stedet sendte representanter. | Fram til 1908 fungerte foreningen etter prinsippet om direkte demokrati, slik at alle medlemmer hadde møte-, tale- og stemmerett på årsmøtet. Medlemsveksten og den geografiske spredninga førte til at dette ble lagt om, slik at de lokale foreningene i stedet sendte representanter. | ||
| Linje 25: | Linje 27: | ||
* [https://snl.no/Landskvinnestemmerettsforeningen Landskvinnestemmerettsforeningen] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Landskvinnestemmerettsforeningen Landskvinnestemmerettsforeningen] i ''Store norske leksikon''. | ||
[[Kategori:Kvinneforeninger]] | [[Kategori:Kvinneforeninger]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1938]] | [[Kategori:Opphør i 1938]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||