Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Bygninger
m (→Næringsveier) |
m (→Bygninger) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{thumb|Ou1996 Langesund 2.jpg|[[Langesund gamle rådhus]].|[[Olve Utne]]}} | {{thumb|Ou1996 Langesund 2.jpg|[[Langesund gamle rådhus]].|[[Olve Utne]]}} | ||
{{thumb|Cudrios sjøbod.jpeg|[[Cudrios sjøbod]]|Karl Ragnar Gjertsen|2014}} | {{thumb|Cudrios sjøbod.jpeg|[[Cudrios sjøbod]]|Karl Ragnar Gjertsen|2014}} | ||
Den gamle trehusbebyggelsen beretter uten ord om fortidas klassesamfunn. Nord for torget finner man prangende kjøpmannshus som [[Wrightegaarden|Wrightegården]], Victoriagården og Kommunegården. Sørover mot sjøen finner man gamle arbeider- og sjømannshus på rad nesten ut til Furustranda. Der bodde det småkårsfolk med beskjedne økonomiske ressurser i et nært og tett fellesskap. Disse var småbyens virkelige kulturbærere. Den rike amerikaneren Alfred Corning Clark besøkte Langesund mange ganger på 1860- til 1890-tallet. Han fikk venner, ervervet eiendommer og støttet byen med generøse pengegaver. Han bekostet Langesunds første vannverk i 1893. Clarks Minde som egentlig var et pleiehjem for eldre | Den gamle trehusbebyggelsen beretter uten ord om fortidas klassesamfunn. Nord for torget finner man prangende kjøpmannshus som [[Wrightegaarden|Wrightegården]], Victoriagården og Kommunegården. Sørover mot sjøen finner man gamle arbeider- og sjømannshus på rad nesten ut til Furustranda. Der bodde det småkårsfolk med beskjedne økonomiske ressurser i et nært og tett fellesskap. Disse var småbyens virkelige kulturbærere. Den rike amerikaneren Alfred Corning Clark besøkte Langesund mange ganger på 1860- til 1890-tallet. Han fikk venner, ervervet eiendommer og støttet byen med generøse pengegaver. Han bekostet Langesunds første vannverk i 1893. Clarks Minde – som egentlig var et pleiehjem for eldre – ble skjenket byen av familien Skougaard til minne om Alfred Corning Clark og har blitt et moderne boligkompleks med tolv leiligheter for delvis uføre eldre. | ||
I 1785 fikk kjøpmannen og rederen [[Jacob Cudrio]] bygd et staselig hus. Til huset og hans forretning hørte også andre bygninger, slik som en sjøbod ved bryggene og et stort uthus på baksiden av hovedhuset på en tomt som ble en del av Torget. Så ble eiendommen kommunal. Hovedbygningen ble Langesunds rådhus i 1862. Det nevnte uthuset ble revet og et nytt hjelpefengsel reist på tomten. Det gamle arrestlokalet oppe på Lilletorget var nemlig ikke rømningssikkert. Noen år etter den andre verdenskrig ble også dette revet. [[Cudrios sjøbod]] er per 2020 en del av Bamble museum. | I 1785 fikk kjøpmannen og rederen [[Jacob Cudrio]] bygd et staselig hus. Til huset og hans forretning hørte også andre bygninger, slik som en sjøbod ved bryggene og et stort uthus på baksiden av hovedhuset på en tomt som ble en del av Torget. Så ble eiendommen kommunal. Hovedbygningen ble Langesunds rådhus i 1862. Det nevnte uthuset ble revet og et nytt hjelpefengsel reist på tomten. Det gamle arrestlokalet oppe på Lilletorget var nemlig ikke rømningssikkert. Noen år etter den andre verdenskrig ble også dette revet. [[Cudrios sjøbod]] er per 2020 en del av Bamble museum. | ||
Langesunds fire fineste friområder er Tangen, Krogshavn, Steinvika og Langøya. Disse har alle vært under konstant trussel: Tangen av landminer og militært hærverk, Krogshavn av utslipp fra kloakken, Steinvika av | Langesunds fire fineste friområder er Tangen, Krogshavn, Steinvika og Langøya. Disse har alle vært under konstant trussel: Tangen av landminer og militært hærverk, Krogshavn av utslipp fra kloakken, Steinvika av uregjerlige ungdommer og Langøya av skauflått. Innbyggerne i Langesund har måttet kjempe for sine naturperler. Byen har intet vern mot havet, for sørfra kan Skagerrak rase uhemmet mot furukledde utstikkere. Det mørke og forrevne Skjæregg har aldri fungert som bølgebryter. Tvert imot - i gamle dager var det langstrakte skjæret fryktet av folk som rodde og seilte, der det lå som en takket ryggrad av et forsteinet havuhyre. | ||
== Skipsfart == | == Skipsfart == | ||