Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Næringsveier
m (→Kino) |
m (→Næringsveier) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Næringsveier == | == Næringsveier == | ||
Allerede fra 1600- og 1700-tallet hører man om skuter og sjøfolk fra Langesund. Utover på 1800-tallet vokser byens seilskipsflåte i antall og tonnasje. Det blir seilas på de sju hav. Langøya hadde store solide bolter hele veien, som skutene ble dratt gjennom sundet med handkraft - for der var det kraftig strøm. | |||
Rundt 1860 var skipsfarten den dominerende næringen i Langesund. Nesten halvparten av befolkningen var knyttet til sjøen. Skipsbyggingen vokste og fikk ry over hele Danmark-Norge. Virksomheten lå rundt Kongshavn, der man sjøsatte imponerende seilfartøyer - særlig krigsskip. Den store nordiske krig satte ekstra fart i aktiviteten, både av nybygg og reparasjoner. Tordenskiold var ofte i Langesund på den tiden, for der ble de berømte fartøyene hans bygd og sjøsatt - «Løwendals Galley» og andre, men skipsbyggingen avtok utover på 1800-tallet. | |||
I 1898 kom et nytt oppsving for den tradisjonsrike næringen, nå i pakt med den nye tid. Hans P. Jacobsen og Fred. Hegge overtok de gamle verftene på begge sider av Kongshavn, og i løpet av få år tok virksomheten seg opp igjen.I 1914 ble det gamle verftet på Smietangen omdannet til en moderne bedrift - A/S Langesunds mek. verksted. Der ble det første dampskipet sjøsatt i 1918, 1000- tonneren «Terneskjær». | I 1898 kom et nytt oppsving for den tradisjonsrike næringen, nå i pakt med den nye tid. Hans P. Jacobsen og Fred. Hegge overtok de gamle verftene på begge sider av Kongshavn, og i løpet av få år tok virksomheten seg opp igjen. I 1914 ble det gamle verftet på Smietangen omdannet til en moderne bedrift - A/S Langesunds mek. verksted. Der ble det første dampskipet sjøsatt i 1918, 1000- tonneren «Terneskjær». | ||
Langesunds Ski & Trævarefabrik, som ble til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. | Langesunds Ski & Trævarefabrik, som ble til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. Det er ganske mystisk hva som fikk folk fra byens rederi- og fiskehandlerstand til å begynne med slikt. Skisporten i Langesund nådde aldri høyere nivå enn til svev på 20-30 meter i småbakker som Prekestolen og Nustadbakken. Utrolig nok vant skifabrikken stort ry i de tiårene den ble drevet. For eksempel brukte [[Fridtjof Nansen]] langesundsski da han krysset Grønland. | ||
Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under krigen. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund og det ble skapt små og levedyktige industribedrifter i Langesund. Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk fra 1950-tallet. Det jobbet en mengde flittige damer på rekefabrikken som håndplukket reker, -og man kunne ta med seg de små rekene som ramlet gjennom "rekesolla" som sto på utsiden og sorterte ut smårekene -og det ga mang en trivelig stund. Torget har ingen avstenging mot sjøen. Det fortsetter i nesten full bredde ned til den gamle dampskipskaia, hvor det var stor passasjertrafikk til langt ut i etterkrigstiden. Der anløp østgående og vestgående fartøyer som trafikkerte kysten mellom [[Oslo]] og Kristiansand, og dit ut gikk båtene fra [[Skien]] og [[Porsgrunn]]. Langesund var et knutepunkt for sjøverts ferdsel. En annen viktig ferjeforbindelse gikk mellom Langesund og [[Helgeroa]]. | Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under krigen. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund og det ble skapt små og levedyktige industribedrifter i Langesund. Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk fra 1950-tallet. Det jobbet en mengde flittige damer på rekefabrikken som håndplukket reker, -og man kunne ta med seg de små rekene som ramlet gjennom "rekesolla" som sto på utsiden og sorterte ut smårekene -og det ga mang en trivelig stund. Torget har ingen avstenging mot sjøen. Det fortsetter i nesten full bredde ned til den gamle dampskipskaia, hvor det var stor passasjertrafikk til langt ut i etterkrigstiden. Der anløp østgående og vestgående fartøyer som trafikkerte kysten mellom [[Oslo]] og Kristiansand, og dit ut gikk båtene fra [[Skien]] og [[Porsgrunn]]. Langesund var et knutepunkt for sjøverts ferdsel. En annen viktig ferjeforbindelse gikk mellom Langesund og [[Helgeroa]]. | ||