Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
→Næringsveier
m (→Bygninger) |
m (→Næringsveier) |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Langesunds Ski & Trævarefabrik kom til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. Det er ganske mystisk hva som fikk folk fra byens rederi- og fiskehandlerstand til å starte med noe slikt. Skisporten i Langesund nådde jo aldri høyere nivå enn til svev på 20-30 meter i småbakker som Prekestolen og Nustadbakken. Utrolig nok vant skifabrikken stort ry i de tiårene den ble drevet. For eksempel brukte [[Fridtjof Nansen]] langesundsski da han krysset Grønland. | Langesunds Ski & Trævarefabrik kom til på 1880-tallet og var i drift til kort etter århundreskiftet. Det er ganske mystisk hva som fikk folk fra byens rederi- og fiskehandlerstand til å starte med noe slikt. Skisporten i Langesund nådde jo aldri høyere nivå enn til svev på 20-30 meter i småbakker som Prekestolen og Nustadbakken. Utrolig nok vant skifabrikken stort ry i de tiårene den ble drevet. For eksempel brukte [[Fridtjof Nansen]] langesundsski da han krysset Grønland. | ||
Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under krigen. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund. Det ble etablert små og levedyktige industribedrifter: Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen, og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk | Linefisket etter makrellstørje på 1940-tallet var en viktig del av matforsyningen under krigen. Deretter dominerte reketrålingen fisket i Langesund. Det ble etablert små og levedyktige industribedrifter: Reimes rekefabrikk, som ble startet før krigen, og Robert Bjerkøens fiskematfabrikk fra 1950-tallet. Det jobbet en mengde flittige damer på rekefabrikken, som håndplukket reker. Man kunne ta med seg de små rekene som ramlet gjennom «rekesolla» som sto på utsiden og sorterte ut smårekene - og det ga mang en trivelig stund. | ||