Lars Forseth: Forskjell mellom sideversjoner

1 219 byte lagt til ,  9. jan. 2022
Linje 148: Linje 148:
— Jeg har bare denne håndvesken, der har jeg undertøyskifte, ikke noe mer.<br>
— Jeg har bare denne håndvesken, der har jeg undertøyskifte, ikke noe mer.<br>
— Og et ekstra par sko vel?<br>
— Og et ekstra par sko vel?<br>
— Nei, ånei. Jeg har bare dette paret, de gikk jeg på til Trondheim, nå til Stavanger, se her, sier Forseth, og vi sømfarer de sømløse støvlene og kan nesten
— Nei, ånei. Jeg har bare dette paret, de gikk jeg på til Trondheim, nå til Stavanger, se her, sier Forseth, og vi sømfarer de sømløse støvlene og kan nesten ikke merke noen slitasje. Maken til sko har jeg aldri hatt, sier
Forseth.<br>
— Maken til ganglag, sier vi.<br>
Og så gir Forseth tilbeste opplevelser fra sine vandringer, om folk som stopper opp og tilbyr skyss og blir lange i maska når Forseth svarer neitakk.<br>
— De skjønner, sier Forseth, det er mange som ser på meg som en rekende fant også. Da jeg kom til Sandefjord hadde jeg
lyst til å se det nye storhotellet. Jeg gikk inn og spurte om jeg kunne få kjøpt en pils. Jo, det var råd med det, hvis jeg ville være så snill å bli sittende her. Ja, så ble jeg sittende, og skjønte at noe større av hotellets herligheter ikke ble meg forundt å se. Inntil Gunnar Jahre selv lukket opp, han kjente meg igjen, vi var gamle studiekamerater, og da fikk jeg se hotellet.
 
Eller om den gangen han satt på en kafé og hørte en ungdom legge ut om den flotte motorsykkelen han hadde fått seg. — Sånn en skulle han hatt den gamle gubben som det står om i bla'a, så hadde han kanskje skjønt at det var andre framkomstmidler enn beina, bemerket en annen.
 
Den gamle gubben var nok meg, jeg smilte og frydet meg uten å gi meg til kjenne.<br>
— Men Jæren var vel en fæl strekning å tilbakelegge?
</blockquote>
</blockquote>


Skribenter
18 139

redigeringer