291 440
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Lars Holst var sønn av skipsfører, overstuer og fiskeveier Søren Dalholt Holst (1811–84) og Catharina Krohn (1814–1903). Han ble gift i 1882 med journalist (Petra Gregorine) Fernanda Thomesen – senere kjent som Fernanda Nissen - (1862–1920), ekteskapet ble oppløst i 1895. | Lars Holst var sønn av skipsfører, overstuer og fiskeveier Søren Dalholt Holst (1811–84) og Catharina Krohn (1814–1903). Han ble gift i 1882 med journalist (Petra Gregorine) Fernanda Thomesen – senere kjent som [[Fernanda Nissen]] - (1862–1920), ekteskapet ble oppløst i 1895. | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus. | Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium i 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus. | ||
I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for Dagbladet, som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene i 1890-åra: unionssaken og allmenn stemmerett for menn. Han var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. Han var i flere år også formann i Venstres Presseforening | I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for [[Dagbladet]], som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene i 1890-åra: unionssaken og allmenn stemmerett for menn. Han var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. Han var i flere år også formann i Venstres Presseforening | ||
I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i flere blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død. | I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i flere blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
Holst var en støttespiller for nynorsk, men benyttet fra 1872 likevel riksmål som journalist. | Holst var en støttespiller for nynorsk, men benyttet fra 1872 likevel riksmål som journalist. | ||
I folketellingen for Kristiania for 1900 er Holst registret som justissekretær på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 44. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han registrert som Justisfaktor ved byretten på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 79. | I folketellingen for Kristiania for 1900 er Holst registret som ''justissekretær'' på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 44. Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er han registrert som ''Justisfaktor'' ved byretten på adressen [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 79. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Lars Holst gravminne.jpg| Lars Holst er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Lars Holst gravminne.jpg| Lars Holst er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Lars Holst er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo. Begravelsen fant sted 4. juni 1915, med både statsminister [[Gunnar Knudsen]] og stortingspresident [[Jørgen Løvland]] til stede. Sistnevnte vektla i sin tale Holsts ”trogne og trauste elsk til fædrelandet”. | Lars Holst er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo. Begravelsen fant sted 4. juni 1915, med både statsminister [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]] og stortingspresident [[Jørgen Løvland]] til stede. Sistnevnte vektla i sin tale Holsts ”trogne og trauste elsk til fædrelandet”. | ||
Gravminnet er en ruvende bauta, reist av Venstres presseforening 22. november 1917, levert av [[Erik Anker Gude]]s firma. I sin aftenutgave samme dag som avdukningen omtalte Aftenposten begivenheten (utdrag): | Gravminnet er en ruvende bauta, reist av Venstres presseforening 22. november 1917, levert av [[Erik Anker Gude]]s firma. I sin aftenutgave samme dag som avdukningen omtalte Aftenposten begivenheten (utdrag): | ||
{{sitat|Ved en enkel høitidelighed afsløredes i dag kl. 2 en bautasten paa Lars Holsts grav på Gamle Akers kirkegaard. Blant dem, som var mødt frem, saaes formænd i presseorganisationerne, politikere og andre som havde staaet Lars Holst nær. Den høie granitsten, som er reist af Venstres presseforening, var indhyllet i det norske flag. Formanden i Venstres presseforening, redaktør Oftedal, Stavanger, holdt afsløringstalen, og tegnede et sympathisk billede af Lars Holst og betonede den indsats, han gjennem sit journalistiske arbeide havde gjort i politikk, kunst og videnskab, og hvorledes han som norsk national i hele sin udvikling med troskab mod idealerne | {{sitat|Ved en enkel høitidelighed afsløredes i dag kl. 2 en bautasten paa Lars Holsts grav på Gamle Akers kirkegaard. Blant dem, som var mødt frem, saaes formænd i presseorganisationerne, politikere og andre som havde staaet Lars Holst nær. Den høie granitsten, som er reist af Venstres presseforening, var indhyllet i det norske flag. Formanden i Venstres presseforening, redaktør Oftedal, Stavanger, holdt afsløringstalen, og tegnede et sympathisk billede af Lars Holst og betonede den indsats, han gjennem sit journalistiske arbeide havde gjort i politikk, kunst og videnskab, og hvorledes han som norsk national i hele sin udvikling med troskab mod idealerne og respekt for personerne, - mændene – havde været med paa at bygge paa vort lands nationale udvikling.}} | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 4. juni 1915 om Holsts begravelse. | *Aftenposten 4. juni 1915 om Holsts begravelse. | ||
*Aftenposten 22. november 1917 om avdukningen av Holsts gravminne. | *Aftenposten 22. november 1917 om avdukningen av Holsts gravminne. | ||
* | *{{folketelling|pf01038249023025|Lars Christian Holst|1865|Bergen kjøpstad}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01052295012949|Lars Kristian Holst|1875|Bergen kjøpstad}}. | ||
*{{folketelling|pf01053257054577|Lars Holst|1885|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01037045153444|Lars Holst|1900|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*{{folketelling|pf01036392099867|Lars Christian Holst|1910|Kristiania kjøpstad}}. | |||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Holst/utdypning Leif Mjeldheim om Lars Holst i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://snl.no/.nbl_biografi/Lars_Holst/utdypning Leif Mjeldheim om Lars Holst i Norsk biografisk leksikon]. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036392099867|Lars Holst}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holst,Lars}} | {{DEFAULTSORT:Holst,Lars}} | ||
Linje 44: | Linje 51: | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
{{bm}} |
redigeringer