Lars Holst: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 11: Linje 11:
Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium i 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus.  
Holst vokste opp i Bergen, og tok examen artium i 1867. I 1871 tok han juridisk embetseksamen i Kristiania. I 1872 flyttet han tilbake til Bergen og ble medarbeider i Bergens Tidende, fra 1874 som redaktør ved siden av Olav Lofthus.  


I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for Dagbladet, som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene  i 1890-åra: unionssaken og allmenn stemmerett for menn. Han var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. Han var i flere år også formann i Venstres Presseforening  
I 1883 ble Lars Holst sjefredaktør for [[Dagbladet]], som fra midten av 1880-årene ble regnet som [[Venstre]]s hovedorgan. Holst var også aktiv som partibygger for Venstre, blant annet ved å være en av hovedarkitektene for to-saksprogrammet som skaffet Venstre valgseirene  i 1890-åra: unionssaken og allmenn stemmerett for menn. Han var varaformann i Norges Venstreforening 1893–96 og formann 1900–03. Han var i flere år også formann i Venstres Presseforening  


I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i flere blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død.  
I 1898 sluttet Holst som redaktør i Dagbladet og ble justissekretær ved byretten i Kristiania. Han slapp likevel ikke journalistikken helt, mellom 1902 og 1907 hadde han på nytt styring med lederspalten i Dagbladet, og ellers skrev han teaterkritikker i flere blad og politiske artikler i Stavanger Aftenblad helt fram til sin død.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer