291 440
redigeringer
m
→Etter løslatelse
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''. | Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''. | ||
Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. | Etter reisa i 1867 vendte Lars Hætta sent på året tilbake til Kautokeina. Der gifta han seg med [[Berith Hansdatter Gaup]] året etter, og bosatte seg med kona i [[Soahtefielbma]]. Hun hadde også vært med på opprøret, og hadde sona en dom på tolv års straffarbeid. Lars Hætta fikk også en midlertidig stilling som omgangsskolelærer. Da han i [[1869]] søkte på stillingen som klokker i Kautokeino fikk han den ikke. I [[1884]] fikk Lars Hætte en offentlig æresoppreisning, og to år senere ble han ansatt som kirketolk. | ||
Da det i [[1883]] oppsto en ny læstadiansk vekkelse i Kautokeino holdt Lars Hætta seg unna. Dette førte til at han ble utstøtt av de som hadde sluttet seg til vekkelsen, og hans siste år var ensomme. | Da det i [[1883]] oppsto en ny læstadiansk vekkelse i Kautokeino holdt Lars Hætta seg unna. Dette førte til at han ble utstøtt av de som hadde sluttet seg til vekkelsen, og hans siste år var ensomme. | ||