Lars Jakobsen Hætta: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|LarsJacobsenHaetta.jpg|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.|Sophus Tromholt}}
<onlyinclude>{{thumb|LarsJacobsenHaetta.jpg|Lars Jacobsen Hætta i 1882 eller 1883.|Sophus Tromholt}}</onlyinclude>
{{thumb|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}}
{{thumb|Luthers lille katekisme norsk og nordsamisk 1860.jpg|Lars Hætta samarbeida med J.A. Friis om samiske oversettelse mens han satt fengsla. Denne katekismeutgaven er fra 1860, mens de to jobba sammen på Slaveriet på Akershus.}}
'''[[Lars Jacobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Lasse''' (født [[21. januar]] [[1834]] i [[Kautokeino]], død [[17. februar]] [[1896]] samme sted) var deltager i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]], og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På [[Akershus landsfengsel|slaveriet i Akershus]] fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i [[1867]] bibeloversetter og lærer.
<onlyinclude>'''[[Lars Jacobsen Hætta]]''', samisk '''Jáhkoš-Lasse''' (født [[21. januar]] [[1834]] i [[Kautokeino]], død [[17. februar]] [[1896]] samme sted) var deltager i det [[samer|samiske]] [[Kautokeino-opprøret]] i [[1852]], og ble for dette dømt til døden. Da han bare var atten år gammel ble dommen omgjort til livsvarig straffarbeid. På [[Akershus landsfengsel|slaveriet i Akershus]] fikk han utdanning, og han ble etter å ha blitt benåda i [[1867]] bibeloversetter og lærer. </onlyinclude>


Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak Jacobsen Hætta]] og [[Mathis Jacobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret.
<onlyinclude>Han var sønn av [[Jacob Mathisen Hætta]] og [[Berit Aslaksdatter Sara]]. Lars Hætta ble gift med [[Berit Hansdatter Gaup]], og han var bror av [[Aslak Jacobsen Hætta]] og [[Mathis Jacobsen Hætta]]. Han vokste opp i en familie som drev [[reindrift]], og drev selv med dette før opprøret. </onlyinclude>


==Opprør, dom og soning==
==Opprør, dom og soning==


Det er uklart hvilken rolle Lars Hætta egentlig spilte i opprøret, men det kan se ut til at han var direkte involvert i drapene på lensmann [[Lars Johan Bucht]] og handelsmann [[Carl Johan Ruth]]. Broren Aslak Hætta ledet opprøret, og den strenge dommen mot Lars kan også være et resultat av assosiasjonen med Aslak mer enn av at han spilte en helt sentral rolle i drapene. I den tidligere hendelsen, forstyrrelsen av gudstjenester i [[Skjervøy kirke]] og [[Kautokeino kirke]] i februar 1852, hadde han ikke vært spesielt sentral og fikk fem dager på vann og brød.
<onlyinclude>Det er uklart hvilken rolle Lars Hætta egentlig spilte i opprøret, men det kan se ut til at han var direkte involvert i drapene på lensmann [[Lars Johan Bucht]] og handelsmann [[Carl Johan Ruth]]. Broren Aslak Hætta ledet opprøret, og den strenge dommen mot Lars kan også være et resultat av assosiasjonen med Aslak mer enn av at han spilte en helt sentral rolle i drapene. I den tidligere hendelsen, forstyrrelsen av gudstjenester i [[Skjervøy kirke]] og [[Kautokeino kirke]] i februar 1852, hadde han ikke vært spesielt sentral og fikk fem dager på vann og brød. </onlyinclude>


Fem av de involverte fikk dødsdom i underretten. I tillegg til Lars Hætta var det hans bror Aslak, [[Mons Aslaksen Somby]], [[Ellen Aslaksdatter Skum]] og hennes bror [[Henrik Aslaksen Skum]]. I Høyesterett ble dødsdommene opprettholdt, men retten innstilte på benådning av Lars Hætta og Henrik Skum fordi de var så unge &ndash; Lars var atten og Henrik tjue &ndash; og Ellen Skum fordi hun var kvinne. Dette ble tatt til følge.  
Fem av de involverte fikk dødsdom i underretten. I tillegg til Lars Hætta var det hans bror Aslak, [[Mons Aslaksen Somby]], [[Ellen Aslaksdatter Skum]] og hennes bror [[Henrik Aslaksen Skum]]. I Høyesterett ble dødsdommene opprettholdt, men retten innstilte på benådning av Lars Hætta og Henrik Skum fordi de var så unge &ndash; Lars var atten og Henrik tjue &ndash; og Ellen Skum fordi hun var kvinne. Dette ble tatt til følge.  
Linje 21: Linje 21:
==Etter løslatelse==
==Etter løslatelse==


Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente''. Det tok bare fire år, kanskje et tegn på hvor mye bedre Lars Hætta hadde det nå som han ikke lenger var fengsla. Han fikk også andre oversetteroppdrag, og fra [[1881]] til [[1885]] jobbet han igjen for Bibelselskapet med oversettelse av de apokryfe skrifter, tekster som inngå i den greske utgave av ''Det gamle testamente''. Han fikk da kontakt med [[Just Knud Qvigstad]] ved [[Tromsø Museum]], som anbefalte ham å la det samiske språket komme til sin rett, og la andre ta seg av den teologiske i forhold til grunntekstene. Den samlede oversettelsen av ''Bibelen'' kom på grunn av pengemangel ikke ut før i [[1895]], men Lars Hætta rakk da å få sett den trykt og innbundet. Dette ble finansiert med innsamla midler fra [[Norsk Finnemisjon]]. Det var ikke nok penger til å utgi de apokryfe skrifter, og manuskriptet forsvant. Det har senere blitt funnet igjen, og er et viktig dokument i det nordsamiske språkets historie.
Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente''. Det tok bare fire år, kanskje et tegn på hvor mye bedre Lars Hætta hadde det nå som han ikke lenger var fengsla. Han fikk også andre oversetteroppdrag, og fra [[1881]] til [[1885]] jobbet han igjen for Bibelselskapet med oversettelse av de apokryfe skrifter, tekster som inngår i den greske utgave av ''Det gamle testamente''. Han fikk da kontakt med [[Just Knud Qvigstad]] ved [[Tromsø Museum]], som anbefalte ham å la det samiske språket komme til sin rett, og la andre ta seg av den teologiske i forhold til grunntekstene. Den samlede oversettelsen av ''Bibelen'' kom på grunn av pengemangel ikke ut før i [[1895]], men Lars Hætta rakk da å få sett den trykt og innbundet. Dette ble finansiert med innsamla midler fra [[Norsk Finnemisjon]]. Det var ikke nok penger til å utgi de apokryfe skrifter, og manuskriptet forsvant. Det har senere blitt funnet igjen, og er et viktig dokument i det nordsamiske språkets historie.


Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885&ndash;1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.
Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885&ndash;1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''.
Linje 45: Linje 45:
[[kategori:Fødsler i 1834]]
[[kategori:Fødsler i 1834]]
[[Kategori:Dødsfall i 1896]]
[[Kategori:Dødsfall i 1896]]
{{f2}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer