291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Cnyborg flyttet siden Lars Jacobsen Hætta til Lars Jakobsen Hætta) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC. | Slaveriet på Akershus kan knapt sies å ha vært bedre enn tukthuset. Det var et overfylt fengsel med hardt arbeid og en ørkesløs tilværelse. Allikevel er det grunn til å se det som redningen for Lars Hætta. På oppdrag fra [[Etnografisk museum]] begynte han å skjære ut miniatyrer i tre som illustrerte reindriftssamenes liv og redskaper. Dette ble de første åra hans hovedbeskjeftigelse i fengselet. De fleste av disse blir i dag oppbevart på [[Norsk Folkemuseum]], men det finnes også eksemplarer blant annet hos [[Sámiid Vuorká-Dávvirat]] og [[RidduDuottarmuseat]]. Ettersom Etnografisk museum også brukte dem som byttemiddel havna også noen figurer i London, Oxford og Washington DC. | ||
Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen | Han fikk også tilgang til [[N.J. Stockfleth]]s oversettelse av ''Det nye testamente'' til [[nordsamisk]]. Denne utgaven var ikke særlig god språklig sett, og uansett var den utsolgt, så det var ønske om å lage en ny. Det oppdraget hadde Friis allerede i [[1851]] fått av [[Bibelselskapet]]. Han tok inn Lars Hætta i arbeidet, og faktisk kom Lars til å gjøre det meste av arbeidet med oversettelsen. Denne intellektuelle utfordringa, som også ga Lars Hætta en kontakt med sin samiske kultur, må ha vært viktig for hans velvære. | ||
I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år. | I [[1863]] var det fire samiske fanger fra Kautokeino igjen på Akershus. Friis søkte sammen med [[Ludvig Kristensen Daa]] om benåding på deres vegne. Tre av dem ble løslatt i [[1865]], men Lars Hætta ble værende igjen. Han hadde tross alt blitt dømt til døden, mens de som ble benåda hadde fått livstidsdommer i første omgang, og han ble dermed behandla hardere enn dem. Dette må ha vært et hardt slag. Friis og Daae forsøkte igjen, og i [[1867]] ble også Lars Hætta løslatt. Ellen Skum ble benåda samme år. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
==Etter løslatelse== | ==Etter løslatelse== | ||
Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente'' | Da han var løslatt ble Lars Hætta med Friis og Daae på en vitenskapelig ekspedisjon gjennom [[Finnmark]], Kola og Nord-Karelen. Han fortsatte også med bibeloversettelsen, som var ferdig i manusform i [[1869]]. I [[1874]] ble den utgitt. Samme år som manuset til ''Det nye testamente'' var ferdig begynte han på en oversettelse av ''Det gamle testamente'', et arbeid som tok sju år. Han fikk også andre oversetteroppdrag, og fra [[1881]] til [[1885]] jobbet han igjen for Bibelselskapet med oversettelse av de apokryfe skrifter, tekster som inngår i den greske utgave av ''Det gamle testamente''. Han fikk da kontakt med [[Just Knud Qvigstad]] ved [[Tromsø Museum]], som anbefalte ham å la det samiske språket komme til sin rett, og la andre ta seg av den teologiske i forhold til grunntekstene. Den samlede oversettelsen av ''Bibelen'' kom på grunn av pengemangel ikke ut før i [[1895]], men Lars Hætta rakk da å få sett den trykt og innbundet. Dette ble finansiert med innsamla midler fra [[Norsk Finnemisjon]]. Det var ikke nok penger til å utgi de apokryfe skrifter, og manuskriptet forsvant. Det har senere blitt funnet igjen, og er et viktig dokument i det nordsamiske språkets historie. | ||
Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''. | Av andre bøker Lars Hætta jobba med kan nevnes ''Ordbog for det lappiske Sprog'' (utg. av Friis 1885–1886), en oversettelse av Volrath Vogts bibelhistorie (1866), Pontoppidans forklaring (1873) og flere salmer. Disse salmene, som ble ugitt 1861 og 1870, utgjør grunnstammen i den samiske salmeboka, ''[[Sálbmagirjí]]''. | ||