Lars Reinton: Forskjell mellom sideversjoner

1 171 byte lagt til ,  4. okt. 2016
Utbygging
Ingen redigeringsforklaring
(Utbygging)
Linje 39: Linje 39:


Han hadde høye ambisjoner for bygdebokverket. Det skulle være både folkelig og vitenskapelig holdbart. Betydningen av det folkelige, uttrykte Reinton-brødrene i forordet til bind II som følger:  
Han hadde høye ambisjoner for bygdebokverket. Det skulle være både folkelig og vitenskapelig holdbart. Betydningen av det folkelige, uttrykte Reinton-brødrene i forordet til bind II som følger:  
:«Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av folket og folkelivet. Ei bygdebok skal vera for bygda, ei lærebok i heimbygdkunnskap og ei uppslagsbok for den einskilde og dei kommunale styre.»
:«Det viktigaste ved ei bygdebok er at ho gjev eit levande bilete av ''folket'' og ''folkelivet''. ''Ei bygdebok skal vera for bygda'', ei lærebok i heimbygdkunnskap og ei uppslagsbok for den einskilde og dei kommunale styre.» Men bygdeboka skal også inngå i en større forskningssammenheng, «idet einskildetterrøkjingane og skal  kaste ljos over rikshistoria; soleis blir bygda sett inn i ein større samanheng


Men
Det framgår blant annet av forordene til bind V og VII at Reinton har sett for seg en oppsummerende «sluttanalyse og -syntese» av de sju bind med kulturhistorie og gards- og slektshistorie, men som han innså i tilfelle måtte overlates andre. I denne sammenhengen var det iallfall oppløftende for Reinton at dosent [[Sivert Langholm]], som ledet to store sosialhistoriske forskningsprosjekter ved Universitetet i Oslo på 1970-tallet, kunne bekrefte Hols-bokas vitenskapelige verdi. Prosjektene var basert på dypstudier av utvalgte lokalsamfunn. Langholm hadde gjennomgått mye gards- og slektshistorisk litteratur, og konstatert at bygdebokforfatterne i veldig mange tilfeller hadde forsømt viktige sosialhistoriske aspekter ved bygdesamfunnene som Langholm og hans forskningskolleger var på leit etter. Men så legger Langholm til: «Et meget imponerende unntak danner den nylig utkomne del av Gards- og slektshistorien for ''Hol'' i ''Hallingdal'' [...] Her er alt bygdefolket, både gardmanns- ogg husmannsslekter, undersøkt like grundig, både i dybden og over tid, og gjennomgående med vellykket resultat.»
 
Det som er verdt å merke seg med disse bøkene er hvor dypt de penetrerer bygdesamfunnet, selv individuelle småkårsfolk og deres liv får sin plass.


== Akademisk karriere ==
== Akademisk karriere ==
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer