Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}} | {{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}} | ||
'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. | '''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter. | ||
== Stedet == | == Stedet == | ||
Anlegget lå innerst på eidet mellom [[ | Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag. | ||
== Oppstart == | == Oppstart == | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Kraftverket == | == Kraftverket == | ||
{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og hvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}} | |||
Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper. | Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper. | ||
I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til. | I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til. | ||
Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[ | Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene. | ||
Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912) endret i 2016 navn til Laugstol AS. | Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912) endret i 2016 navn til Laugstol AS. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
* [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]] | * [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]] | ||
* [https://www.laugstol.no/selskapet/navnet/ Navnet og historien], fra Laugstols nettsider | * [https://www.laugstol.no/selskapet/navnet/ Navnet og historien], fra Laugstols nettsider | ||
* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[Borgestad gård]], 2017 | * [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[Borgestad (gård i Skien)|Borgestad gård]], 2017 | ||
* [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016 | * [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016 | ||
* [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi | * [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi | ||