Laugstol Brug: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Laugstol Brug''' var en treforedlingsbedrift i Skien, etablert i 1873 av H. C. Hansen, Nils Kittelsen og Gunnar Knudsen. Laugstol Brug bygde i 1885 et va...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av H. C. Hansen, Nils Kittelsen og [[Gunnar Knudsen]].
{{thumb|Laugstol Brug.jpg|Bygningene til Laugstol Brug, fra venstre elektrisitetsverket fra 1885 i den to 1/2 etasjes teglsteinsbygningen, og til høyre for denne ligger tresliperiet. Helt til høyre, på den tørrmurte avsatsen mot vassdraget er selskapets kontorbygning, oppført i [[sveitserstil]]. Lukene midt på bildet ble antakelig brukt til å regulere vanngjennomstrømmingen fra Hjellevannet til Bryggevannet.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}
'''[[Laugstol Brug]]''' var en [[Treforedling|treforedlingsbedrift]] i [[Skien]], etablert i 1873 av [[Hans Carl Hansen]], [[Nils Kittilsen (1834–1908)|Nils Kittilsen]] og [[Gunnar Knudsen (1848–1928)|Gunnar Knudsen]]. Fra 1885 etablerte selskapet landets første vannkraftverk som også leverte til private abonnenter.


Laugstol Brug bygde i 1885 et vannkraftverk, som ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Kraften var egentlig tiltenkt bruk i bedriften, men ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.
== Stedet ==
Anlegget lå innerst på eidet mellom [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]], avmerket på bykart fra 1908 på [[Bruene (Skien)|Bruene]] 1. På grunn av senere utfyllinger er dette nå et stykke unna vannet. Anlegget lå omtrent like langt nord som [[Skien rådhus|rådhuset]] og [[Høyers hotel]] lengre øst, og var der hvor Arkaden Skien Storsenter er idag.


Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevatnet]] og [[Bryggevatnet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.
== Oppstart ==
Initiativet til virksomheten kom i 1873 da de to trelasthandlerne Hansen og Kittelsen kjøpte det som ble kalt Møller-saga» av sakfører Halvor Paulsens bo. Dette omfattet de gamle sagstedene «Tiedemand-saga», «Laugstol-saga» og «Dam- eller Skruesaga» som hadde hentet energi fra Bollefossen. De dannet da «Laugstol Interessentskab», sammen med blant annet ingeniør Gunnar Knudsen som medaksjonær og styreleder. Det opprinnelige sagbruket på stedet var ikke regningssvarende, og de bestemte da i 1878 å stase på det lille tresliperiet de hadde startet i 1874.
 
== Kraftverket ==
{{thumb|Laugstol Brug karftverk interiør.jpg|Fra salen med dynamoene, disse hadde reimforbindelse til turbinene mot høyre. Bak dynamoene, til venstre i bildet er tretavlen med måleinstrumenter og brytere. Bak denne er trappa til andre etasje. Kraftverksbygningen var oppført i oppmurt tegl og innvendig var den pusset og hvitkalket. Etasjeskillet mot andre etasje ble båret av kraftige H-bjelker av stål, men dekket oppå dette var utført i tre.|[[Norsk Skogmuseum]]|1885–1900}}
Tresliperiet ble opprustet, og i 1885 bygde Laugstol Brug et vannkraftverk. Opprinnelig var planen at dette skulle skaffe god belysning til bedriften og til kanalselskapets slusedrift i Skien. Men vannkraftverket ble det første elektrisitetsverket i Norge som produserte vannkraft og solgte strøm til vanlige abonnenter. Etter [[Bybrannen i Skien 1886|bybrannen i 1886]] ble det installert en Siemens-dynamo som skulle gi energi til 120 lamper. Alt i 1889 ble anlegget utvidet med to dynamoer, som gav energi til over 1 000 lamper.
I 1895 ble det også anskaffet et akkumulatorbatteri, som gav strøm til 8-900 lamper. Selskapet leverte strømt til gatebelysning i Skien sentrum, til rådhus, kirke, folkebad og brannstasjon, samt til havnevesenet, samt en del private bedrifter. En oppjustering av reguleringen av Hjellevannet i 1898 og ved hjelp av to dynamoer, hver med forsyning til 150 glødelamper, fikk kraftverket en så stor kapasitet at det også kunne forsyne andre abonnenter i Skien. Både dynamoene og glødelampene var utenlandske. En ny teknologi som i internasjonal sammenheng hadde vokst fram siden slutten av 1860-årene, hadde dermed for alvor blitt introdusert i Norge. Elektrisk lys ble regnet som mye mindre brannfarlig enn de lyskilder man ellers måtte ty til.
 
Selve kraftverket utnyttet det rundt fem meter høye fallet mellom [[Hjellevannet]] og [[Bryggevannet]] i Skien og aggregatet besto av en francisturbin og en likestrømsgenerator. Det var [[Halvor Emil Heyerdahl|Heyerdahl & Co.]] som leverte og installerte de elektriske maskinene.


Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912)  endret i 2016 navn til Laugstol AS.
Elektrisitetselskapet Skagerak Elektro AS, som bygger på de tidligere lokale elektriositetsverkene Porsgrunn kommunale elektrisitetsverk (stiftet i 1901) og Skiensfjordens kommunale kraftselskap (1912)  endret i 2016 navn til Laugstol AS.
Linje 9: Linje 20:
== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]]
* [https://snl.no/Laugstol_Brug Laugstol Brug] på [[Store norske leksikon]]
* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[Borgestad gård]], 2017
* [https://www.laugstol.no/selskapet/navnet/ Navnet og historien], fra Laugstols nettsider
* [http://www.borgestadgard.no/historie/gunnar-knudsen/elektrisiteten-gunnar-knudsen-og-skien-forst-ut.html Elektrisiteten – Gunnar Knudsen og Skien først ut], [[Borgestad (gård i Skien)|Borgestad gård]], 2017
* [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016
* [https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1885-laugstol-brug-i-skien-landets-forste-elektrisitetsverk-blir-offisielt-satt-i-drift-1-oktober/ 1885: Laugstol Brug i Skien landets første elektrisitetsverk blir offisielt satt i drift 1. oktober], NVE, 4. juli 2016
* [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi
* [http://saulandkraftverk.no/eway/default.aspx?pid=300&trg=MainRight_9401&MainArea_8872=9401:0&MainRight_9401=9404:246505::0:9405:15:::0:0 Skagerak Elektro endrer navn og ekspanderer i Oslo-området], Skagerak Energi
* [http://www.varden.no/nyheter/i-dag-fikk-skagerak-elektro-nytt-navn-med-historisk-sus-1.1515129 I dag fikk Skagerak Elektro nytt navn med historisk sus], Varden, 31. mars 2016
* [http://www.varden.no/nyheter/i-dag-fikk-skagerak-elektro-nytt-navn-med-historisk-sus-1.1515129 I dag fikk Skagerak Elektro nytt navn med historisk sus], Varden, 31. mars 2016


{{Artikkelkoord|59.20661|N|9.60839|Ø}}
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Kraftverk]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Etableringer i 1873]]
[[Kategori:Skien kommune]]
[[Kategori:Skien kommune]]
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer