Skribenter
20 170
redigeringer
→FamilieTerje Bratberg: «Laurits Andersen Undall», i Norsk biografisk leksikon, E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: Kristiansands historie 1641-1814, Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: Slægten Resen/Reesen, København 1978. Oddleif Lian: Lyngdal, bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.: La til morens 2. ektemann og to lenker.
Axel Scheel (samtale | bidrag) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
==Kommissær== | ==Kommissær== | ||
I 1665 (reskript av 23.1. 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for | I 1665 (reskript av 23.1. 1665) ledet han kommisjonen som utarbeidet utkast til matrikkel for «alle gaarder i stiftet», altså Kristiansand stift,. | ||
I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov». | I 1684 var han med i kommisjonen som reviderte utkastet til «Norske Lov». | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i [[Oddernes]] eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i [[Vigeland (Oddernes)|Vigeland]] med ½ laksefiske, 1 hud i [[Aurebekk (Oddernes)|Aurebekk]], 2 huder i [[Augland (Oddernes)|Augland]], 4 huder i [[Fiskå (Oddernes)|Fiskå]], 1 geitskinn i [[Ropstad (Oddernes)|Ropstad]] og 1 geitskinn i [[Tjomsås (Oddernes)|Tjomsås]]. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen. | Undal eide på det meste 74 gårdparter på forskjellige steder i landet. Bare i [[Oddernes]] eide han 2 ½ hud i Øvre Stray, 3 huder i [[Vigeland (Oddernes)|Vigeland]] med ½ laksefiske, 1 hud i [[Aurebekk (Oddernes)|Aurebekk]], 2 huder i [[Augland (Oddernes)|Augland]], 4 huder i [[Fiskå (Oddernes)|Fiskå]], 1 geitskinn i [[Ropstad (Oddernes)|Ropstad]] og 1 geitskinn i [[Tjomsås (Oddernes)|Tjomsås]]. Mange av eiendommene fikk han i arv fra konen. Undal drev også sagbruk på Holmegård, på Fiskå og på Hannevigen. | ||
Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 133.</ref> | Undal var i 1661 klassifisert som den nest rikeste borger i Kristiansand med en formue på 5800 rd.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 133.</ref> | ||
Omkring 1687 ga Undal ei kirkeklokke til [[Bykle gamle kyrkje|Bykle kirke]].<ref>Ryningen 1995: 16.</ref> | |||
==Familie<ref>Terje Bratberg: [https://nbl.snl.no/Laurits_Andersen_Undall «Laurits Andersen Undall»], i ''Norsk biografisk leksikon'', E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1641-1814'', Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: ''Slægten Resen/Reesen'', København 1978. Oddleif Lian: ''Lyngdal'', bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.</ref>== | ==Familie<ref>Terje Bratberg: [https://nbl.snl.no/Laurits_Andersen_Undall «Laurits Andersen Undall»], i ''Norsk biografisk leksikon'', E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 114–139, 252-266 og rekke 5, bd. 3 (1906), s. 26-53, 110–143. Sverre Steen: ''Kristiansands historie 1641-1814'', Oslo 1941. Mary Windfeldt Kaiser: ''Slægten Resen/Reesen'', København 1978. Oddleif Lian: ''Lyngdal'', bd I-III, Lyngdal kommune 1981-1986.</ref>== | ||
| Linje 67: | Linje 69: | ||
Laurits Undal var født ca. 1631 på [[Unnerøy]] og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:364.</ref> | Laurits Undal var født ca. 1631 på [[Unnerøy]] og døde 17. mai 1703 (ikke 1704 som er nevnt i flere kilder). Den 24. november 1703 fikk to sorenskrivere befaling å være kommissærer i skiftet etter Laurits Undal etter begjæring fra hans enke.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:364.</ref> | ||
Laurits Undal var sønn av toller [[Anders Johnsen (toller)|Anders Johnsen]] som bodde på tollstedet [[Snig]] og fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal ([[Audnedal]]). Mor til Laurits var [[Ingeborg Lauritsdatter Westhof]], f. ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 122.</ref> | Laurits Undal var sønn av toller [[Anders Johnsen (toller)|Anders Johnsen]] som bodde på tollstedet [[Snig]] og fra ca. 1639 på Unnerøy i Undal ([[Audnedal]]). Mor til Laurits var [[Ingeborg Lauritsdatter Westhof]], f. ca. 1605. Anders Johnsen og Ingeborg Lauritsdatter giftet seg ca. 1629.<ref>E.A. Thomle: «De ældste Led af Familien Undal [Undahl] i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', rekke. 5, bd. 1 (1904), s. 122.</ref> Og etter å ha blitt enke giftet Ingeborg seg 2. gang med [[Hartvig Nilsen Oxenløve]] (H. Nilsen Oksenløve) (1625 Møn-1677 Tønsberg), forpakter av [[Peter Griffenfeld]]s grevskap i Vestfold. | ||
Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i [[Skåne]] (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i [[Mandals len]]. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i [[Lister len]]. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen. | Anders Johnsen kom opprinnelig fra Karlskrona i [[Skåne]] (den gang dansk). Borgere i Karlskrona hadde privilegium til å drive handel i [[Mandals len]]. Anders Johnsen kom til Agder som handelsfullmektig for borgermesteren i hjembyen og er nevnt i 1621. Omkring 1626 var han blitt toller i [[Lister len]]. Han drev en omfattende handelsvirksomhet og hadde leveranser av eiketømmer til flåten. Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641, slo Anders Johnsen seg opp som kjøpmann i den nye byen. | ||
| Linje 96: | Linje 98: | ||
:d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref> | :d. [[Anna Margrethe Lauritsdatter Undal|Anna (Margrethe) Lauritsdatter Undal]], f. ca. 1666, d. 1742, g.1.m. [[Jørgen Bjørn]] (1652–1704). Jørgen Bjørn ble kommandør i 1701. Han fikk i 1702 tittel av [[schoutbynacht]]. Samme år reiste han til [[Trankebar]] i India som guvernør og kommandant på festningen Trankebar. Anna Undal ble i 1707 gift 2. m. [[Johan Sigismund Hassius]] (ca. 1680–1729). Han overtok som guvernør i kolonien Trankebar etter Bjørn. Hassius ble adlet med navnet Lillienpalm og døde i 1728 som stiftamtmann i Kristiansand.<ref>Oddleif Lian: ''Lyngdal. II Gard og folk'', Lyngdal kommune 1984, s. 7f.</ref> | ||
e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1669, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger. | :e. [[Andreas Lauritsen Undall]], f. ca. 1669, d. i [[Bergen]] 14. mai 1728, student ved [[København universitet]] fra 1687, amtmann i Lister og Mandal ved fra 15. august 1699 til 1711, senere stiftamtmann i Bergen med bestalling 1. juni 1711. Han var gift med [[Catharina Jersin]], datter av biskop [[Jacob Jensen Jersin]], f. i Kalundborg, d. i Bergen 1751. Sønnen [[Jacob Jersin Undal]], f. 1702, var kanselliassessor i Nedenes. Han var gift med [[Christiane Charlotte Nyrup]], datter av senere biskop i Kristiansand [[Christopher Nyrup]]. Sønnesønnen, oberst [[Andreas Undal]] ble adlet i 1777. Andreas Undals sønn [[Fredrik Undal]] var krigsråd og bodde på [[Damsgård (Bergen)|Damsgård]] i Bergen. En annen sønn, [[Lars Andreassen Undal]] f. 1709, ble lagmann i Stavanger. | ||
:f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]]. | :f. [[Ulrik Fredrik Lauritsen Undal]], f. ca. 1670, d. i København 1710. Han var senest i 1700 blitt postmester i Kristiansand. Han var gift med [[Marie Elisabeth Kreft]]. | ||
| Linje 109: | Linje 111: | ||
<references/> | <references/> | ||
==Litteratur== | |||
* Ryningen, Alfred: «Kyrkja» i ''Bykle kyrkje 375 år : Bykle kyrkje i Setesdal 1620-1995 : jubileumsskrift''. Utg. Bykle sokneråd. [Bykle]. 1995. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011010508113}}. | |||
{{Fiat justitia}} | {{Fiat justitia}} | ||
| Linje 120: | Linje 126: | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[kategori:Dødsfall i 1703]] | [[kategori:Dødsfall i 1703]] | ||
{{bm}} | |||