Laurits Kronen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(-)
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Lauritz Kronen]]''' (fødd 21. september 1880 i [[Jostedalen]], død 4 mai 1967 i [[Modum]]) var lærar. Han var son av gardbrukar [[Tøger Larsson Kronen]] (1843-1909) og Maria Larsdotter (1853-1908).
'''[[Laurits Kronen|Laurits (Lauritz) Kronen]]''' (fødd 21. september 1880 i [[Jostedalen]], død 4 mai 1967 i [[Modum]]) var lærar. Han var son av gardbrukar [[Tøger Larsson Kronen]] (1843-1909) og Maria Larsdotter (1853-1908).


Lauritz Kronen gjekk [[Sogndal folkehøgskule]] og deretter [[Elverum lærerskole]] der han tok lærareksamen i 1903. Same året vart han tilsett som lærar i [[Jostedalen]]. Frå 1908 var han lærar i Oppdal, men i 1911 kom han og Anna attende til Jostedalen der han no arbeidde som lærar til 1919. Då gjekk turen fyrst attende til [[Sør-Trøndelag]] der Lauritz var lærar og kykjesongar i [[Rennebu]] før han vart lærar på Snarum og seinare på [[Vikersund]] i [[Modum]] i 1921. Ekteparet slo seg ned på garden [[Jonsrud]]. Dei overdrog garden til yngste sonen, Karl Lage, bygde huset Fagerheim på tomt utskilt frå garden og flytte dit. Her budde dei livet ut.
Lauritz Kronen gjekk [[Sogndal folkehøgskule]] og deretter [[Elverum lærerskole]] der han tok lærareksamen i 1903. Same året vart han tilsett som lærar i [[Jostedalen]]. Frå 1908 var han lærar i Oppdal, men i 1911 kom han og Anna attende til Jostedalen der han no arbeidde som lærar til 1919. Då gjekk turen fyrst attende til [[Sør-Trøndelag]] der Lauritz var lærar og kykjesongar i [[Rennebu]] før han vart lærar på Snarum og seinare på [[Vikersund]] i [[Modum]] i 1921. Ekteparet slo seg ned på garden [[Jonsrud]]. Dei overdrog garden til yngste sonen, Karl Lage, i 1939, bygde huset Fagerheim på tomt utskild frå garden og flytte dit. Her budde dei livet ut.


I arveoppgjeret etter foreldra [[Tøger Larsson Kronen|Tøger]] og Maria fekk eldstesonen Lars heile farsgarden [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]], men han selde vidare til i 1911 til svogeren [[Peder Pederson Grov]]. Lauritz tok så Kruna på odel (skøyte 26. september 1912), og han og Anna dreiv garden så lenge dei budde i Jostedalen. Eldstsonen Lars gjev i boka ''Indtryk og minder'' ei lite flatterande skildring av faren og oppveksten på Kruna.
I arveoppgjeret etter foreldra [[Tøger Larsson Kronen|Tøger]] og Maria fekk eldstesonen Lars heile farsgarden [[Kruna (Jostedalen)|Kruna]], men han selde vidare til i 1911 til svogeren [[Peder Pederson Grov]]. Lauritz tok så Kruna på odel (skøyte 26. september 1912), og han og Anna dreiv garden så lenge dei budde i Jostedalen. Eldstsonen Lars gjev i boka ''Indtryk og minder'' ei lite flatterande skildring av faren og oppveksten på Kruna.
Linje 7: Linje 7:
Lauritz Kronen var engasjert i målsaka og sentral i [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen|målarbeidet i Jostedalen]] dei to periodane han budde i bygda. Han var styremedlem i [[Jostedal mållag]] frå skipinga i november 1906. Han var truleg òg forfattaren av eit avisinnlegg om folkerøystinga om unionsoppløysinga i Jostedalen i 1905.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=133 1905 i Jostedalen] (Jostedal historielag)</ref> Han var dessutan aktiv i [[Venstre]] og fråhaldsrørsla.
Lauritz Kronen var engasjert i målsaka og sentral i [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen|målarbeidet i Jostedalen]] dei to periodane han budde i bygda. Han var styremedlem i [[Jostedal mållag]] frå skipinga i november 1906. Han var truleg òg forfattaren av eit avisinnlegg om folkerøystinga om unionsoppløysinga i Jostedalen i 1905.<ref>[http://www.historielaget.jostedal.no/?page_id=133 1905 i Jostedalen] (Jostedal historielag)</ref> Han var dessutan aktiv i [[Venstre]] og fråhaldsrørsla.


Lauritz og Anna fekk i alt ti born, fire søner og seks døtre. Berre tre av sønene, men alle  døtrene, vaks opp.
Lauritz og Anna fekk i alt elleve born. Berre ni av dei, tre søner og seks døtre, vaks opp.


==Notar==
==Notar==
Linje 13: Linje 13:


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
* {{folketelling person|pf01036825002532|Lauritz Kronen|1910|Oppdal herred}}
* {{folketelling|pf01036825002532|Lauritz Kronen|1910|Oppdal herred}}
* [[Espeland, Arne]]. (1934). ''[[Norske skulefolk]]'' Stavanger: Dreyer, s. 721
* [[Espeland, Arne]]. (1934). ''[[Norske skulefolk]]'' Stavanger: Dreyer, s. 721
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 823-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008020701034}}
*Øyane, Lars E. (1994). ''Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune.'' (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 823-25. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008020701034}}
Linje 19: Linje 19:
* Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. ''Årbok for Sogn'', 48-56. ([http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=184 Digital utgåve])
* Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. ''Årbok for Sogn'', 48-56. ([http://www.krundalen.no/blogg/?page_id=184 Digital utgåve])
*Kronen, Lars T. (1923). ''Indtryk og minder. Fra 28-aars reiseliv i 20 forskjellige land.'' Kristiania: Eget forlag. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?p=582 Digital utgåve, Jostedal historielag])
*Kronen, Lars T. (1923). ''Indtryk og minder. Fra 28-aars reiseliv i 20 forskjellige land.'' Kristiania: Eget forlag. ([http://www.historielaget.jostedal.no/?p=582 Digital utgåve, Jostedal historielag])
==Eksterne lenkjer==
* {{hbr1-1|pf01036825002532|Laurits Kronen}}.


{{DEFAULTSORT:Kronen, Laurits}}
{{DEFAULTSORT:Kronen, Laurits}}
Linje 29: Linje 33:
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Målfolk]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1967]]
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 8. nov. 2017 kl. 12:02

Laurits (Lauritz) Kronen (fødd 21. september 1880 i Jostedalen, død 4 mai 1967 i Modum) var lærar. Han var son av gardbrukar Tøger Larsson Kronen (1843-1909) og Maria Larsdotter (1853-1908).

Lauritz Kronen gjekk Sogndal folkehøgskule og deretter Elverum lærerskole der han tok lærareksamen i 1903. Same året vart han tilsett som lærar i Jostedalen. Frå 1908 var han lærar i Oppdal, men i 1911 kom han og Anna attende til Jostedalen der han no arbeidde som lærar til 1919. Då gjekk turen fyrst attende til Sør-Trøndelag der Lauritz var lærar og kykjesongar i Rennebu før han vart lærar på Snarum og seinare på Vikersund i Modum i 1921. Ekteparet slo seg ned på garden Jonsrud. Dei overdrog garden til yngste sonen, Karl Lage, i 1939, bygde huset Fagerheim på tomt utskild frå garden og flytte dit. Her budde dei livet ut.

I arveoppgjeret etter foreldra Tøger og Maria fekk eldstesonen Lars heile farsgarden Kruna, men han selde vidare til i 1911 til svogeren Peder Pederson Grov. Lauritz tok så Kruna på odel (skøyte 26. september 1912), og han og Anna dreiv garden så lenge dei budde i Jostedalen. Eldstsonen Lars gjev i boka Indtryk og minder ei lite flatterande skildring av faren og oppveksten på Kruna.

Lauritz Kronen var engasjert i målsaka og sentral i målarbeidet i Jostedalen dei to periodane han budde i bygda. Han var styremedlem i Jostedal mållag frå skipinga i november 1906. Han var truleg òg forfattaren av eit avisinnlegg om folkerøystinga om unionsoppløysinga i Jostedalen i 1905.[1] Han var dessutan aktiv i Venstre og fråhaldsrørsla.

Lauritz og Anna fekk i alt elleve born. Berre ni av dei, tre søner og seks døtre, vaks opp.

Notar

  1. 1905 i Jostedalen (Jostedal historielag)

Kjelder og litteratur

  • Lauritz Kronen i folketelling 1910 for Oppdal herred fra Digitalarkivet
  • Espeland, Arne. (1934). Norske skulefolk Stavanger: Dreyer, s. 721
  • Øyane, Lars E. (1994). Jostedal sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 5). Gaupne: Luster kommune, s. 823-25. Digital versjonNettbiblioteket
  • Øvregard, Kåre. (1996). Skulen i Luster gjennom 250 år. Kulturhistoriske glimt frå skulen sitt arbeid i dei ulike krinsane. Gaupne: Luster kommune.
  • Fretland, Jan Olav, og Oddmund L. Hoel. (2006). Då nynorsken kom til Sogn - glimt frå Jostedalen og Lærdal. Årbok for Sogn, 48-56. (Digital utgåve)
  • Kronen, Lars T. (1923). Indtryk og minder. Fra 28-aars reiseliv i 20 forskjellige land. Kristiania: Eget forlag. (Digital utgåve, Jostedal historielag)

Eksterne lenkjer