Skribenter
23 489
redigeringer
Ryddet i teksten
Ingen redigeringsforklaring |
(Ryddet i teksten) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|LAURITZ SAND 2.jpg|Lauritz Sand under avduking av [[Nei-støtten]] 7. juni 1952.|''Budstikka''}} | {{thumb|LAURITZ SAND 2.jpg|Lauritz Sand under avduking av [[Nei-støtten]] 7. juni 1952.|''Budstikka''}} | ||
{{thumb| Lauritz Sand minnesmerke Listuveien Bærum.jpg |[[Nei-støtten]], byste av Lauritz Sand ved [[Listuveien]]/[[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] i Bærum. En tilsvarende støtte står ved det nærliggende Grinimuseet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2005)]]}} | {{thumb| Lauritz Sand minnesmerke Listuveien Bærum.jpg |[[Nei-støtten]], byste av Lauritz Sand ved [[Listuveien]]/[[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] i Bærum. En tilsvarende støtte står ved det nærliggende Grinimuseet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2005)]]}} | ||
'''[[Lauritz Sand|Lauritz Andreas Sand]]''' (1. oktober 1879 i [[Trondheim]], død 17. desember 1956 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var offiser, forretningsmann og motstandsmann. Han oppholdt seg i en årrekke i dagens Indonesia, hvor han først var offiser, deretter plantasjeeier. Under krigen drev han med illegalt etterretningsarbeid i Norge, med påfølgende langvarig fengsling og tortur, og han ble en kjent skikkelse og et symbol innen motstandsbevegelsen. | '''[[Lauritz Sand|Lauritz Andreas Sand]]''' (1. oktober 1879 i [[Trondheim]], død 17. desember 1956 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var offiser, forretningsmann og motstandsmann. Han oppholdt seg i en årrekke i dagens Indonesia, hvor han først var offiser, deretter plantasjeeier. Under [[andre verdenskrig|krigen]] drev han med illegalt etterretningsarbeid i Norge, med påfølgende langvarig fengsling og tortur, og han ble en kjent skikkelse og et symbol innen motstandsbevegelsen. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Lauritz Sand var sønn av | Lauritz Sand var sønn av [[Frits Julius Sand]] (f. 1850) og Anna Bergithe Kavli (f. 1855) og ble gift i 1911 på Java i Indonesia, med Annie Elisabeth Maria Moll (1887-1970). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
{{sitat|Det meste av fangetiden tilbrakte Sand på Grini. Som dødssyk og fullstendig helseløs etter tysk mishandling ble han et symbol for de andre fangene. Flere ganger var han døden nær, og fangene forsøkte etter beste evne å lindre lidelsene han måtte gjennomgå. Måten han taklet situasjonene på, var uhyre viktig for moralen i leiren.}} | {{sitat|Det meste av fangetiden tilbrakte Sand på Grini. Som dødssyk og fullstendig helseløs etter tysk mishandling ble han et symbol for de andre fangene. Flere ganger var han døden nær, og fangene forsøkte etter beste evne å lindre lidelsene han måtte gjennomgå. Måten han taklet situasjonene på, var uhyre viktig for moralen i leiren.}} | ||
[[Nei-støtten]], en byste av Lauritz Sand utført av Ib Schmedes, ble avduket av kong [[Haakon VII]] 7. juni 1952, i krysset [[Listuveien]]/[[Griniveien (Bærum)|Griniveien]] i Bærum, med Sand selv til stede. Bysten har påskriften “Nei”. Initiativet til bysten kom fra Bærum kommune og tidligere Grini-fanger. I 2003 ble støtten flyttet til Grinimuseet ved tidligere [[Grini fangeleir]], mens en kopi er plassert på stedet der originalen stod tidligere. | [[Nei-støtten]], en byste av Lauritz Sand utført av Ib Schmedes, ble avduket av kong [[Haakon VII]] 7. juni 1952, i krysset [[Listuveien]]/[[Griniveien (Oslo og Bærum)|Griniveien]] i Bærum, med Sand selv til stede. Bysten har påskriften “Nei”. Initiativet til bysten kom fra Bærum kommune og tidligere Grini-fanger. I 2003 ble støtten flyttet til Grinimuseet ved tidligere [[Grini fangeleir]], mens en kopi er plassert på stedet der originalen stod tidligere. | ||
Lauritz Sand ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] høsten 1945, og mottok ridderkorset personlig av kongen mens han fortsatt lå på sykehus etter påkjenningene under krigen. [[Lauritz Sands vei]] i Bærum fikk navn etter Sand i 1960. | Lauritz Sand ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] høsten 1945, og mottok ridderkorset personlig av kongen mens han fortsatt lå på sykehus etter påkjenningene under krigen. [[Lauritz Sands vei]] i Bærum fikk navn etter Sand i 1960. | ||