Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
korrektur, kilder
(utvider) |
(korrektur, kilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|L-Weidemann.jpg|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|L-Weidemann.jpg|Lauritz Weidemann.}}</onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som | <onlyinclude>'''[[Lauritz Weidemann]]''' (født [[27. november]] [[1775]] på [[Sukkestad]] på [[Toten]], død [[1. august]] [[1856]] på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]] i [[Vestre Toten]]) var politiker og [[embetsmann]]. </onlyinclude> I 1814 var han medlem av [[Eidsvollsmann|grunnlovsforsamlinga]] på [[Eidsvoll]], der han la fram et omfattende grunnlovsutkast. Han kjøpte i 1804 garden Steinberg, som nå er museum. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes]] fogderi, og Marie Sommerfelt. Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er nok bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]]. | Han var sønn av Lars Christophersen Weidemann, [[fogd]] i [[Nedenes]] fogderi, og Marie Sommerfelt. Weidemann ble 16. desember 1797 gift med Ditlevine Marie Qvist fra [[Sandstø]] ved [[Arendal]] (født 22. mai 1774, død på Steinberg 18. mars 1866). De fikk ti barn, hvorav fire døde små. Weidemanns døtre ble aldri gift, angivelig fordi faren ikke kunne godta noen av ektefellekandidatene. Dette er nok bakgrunnen for den lokale tradisjonen om at familien inspirerte [[Camilla Collett]] til å skrive ''[[Amtmandens Døtre]]''. En av Lauritz Weidemanns brødre var [[Christopher Christian Weidemann]]. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
<onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude> | ||
Lauritz Weidemann var en svoger av den irske nasjonalisten [[Robert Major]], som kom til Norge rundt 1800 og gifta seg med [[Sophie Benedicte Weidemann]], Lauritz Weidemanns søster. Historikeren [[Tore Pryser]] spør derfor om nasjonalisten Weidemann kan ha blitt inspirert og påvirka av svogeren, som tilhørte separatistbevegelsen United Irishmen, forløperen til IRA. | Lauritz Weidemann var en svoger av den irske nasjonalisten [[Robert Major]], som kom til Norge rundt 1800 og gifta seg med [[Sophie Benedicte Weidemann]], Lauritz Weidemanns søster. Historikeren [[Tore Pryser]] spør derfor om nasjonalisten Weidemann kan ha blitt inspirert og påvirka av svogeren, som tilhørte separatistbevegelsen United Irishmen, forløperen til IRA. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
*[[Dagfinn Mannsåker|Mannsåker, Dagfinn]]: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Norsk biografisk leksikon I'', Oslo 1977. | *[[Dagfinn Mannsåker|Mannsåker, Dagfinn]]: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Norsk biografisk leksikon I'', Oslo 1977. | ||
*Mannsåker, Dagfinn og Sætra, Gustav: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2005. | *Mannsåker, Dagfinn og Sætra, Gustav: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Norsk biografisk leksikon II'', Oslo 2005. | ||
*[[Midthaug, Leif]]: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Totens bygdebok II'', s. 353-354. | *[[Midthaug, Leif]]: «Lauritz Weidemann», biografi i ''Totens bygdebok II'', s. 353-354. | ||
*[http://www.nsd.uib.no/data/polsys/Partiveven/PartivevenNy.cfm?Start=0&Korttekst1=Politikere&MenyVal=0&Tilstart=9&Sorter=801&Ramme=Unchecked&Uttaksnummer=21&person=13167 NSDs politkerarkiv: Lauritz Weidemann] | *Pryser, Tore: ''1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater'', Oslo 2013, s. 114-115. | ||
*[http://www.nsd.uib.no/data/polsys/Partiveven/PartivevenNy.cfm?Start=0&Korttekst1=Politikere&MenyVal=0&Tilstart=9&Sorter=801&Ramme=Unchecked&Uttaksnummer=21&person=13167 NSDs politkerarkiv: Lauritz Weidemann] | |||
*Sørheim, Ingeborg: ''Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850''. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007. | *Sørheim, Ingeborg: ''Stenbergparken. En dansk-norsk embetsmannshage, 1750-1850''. Masteroppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo 2007. | ||