Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Politikeren: lenke., Halvor Vreim
(FT-lenke) |
m (→Politikeren: lenke., Halvor Vreim) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Politikeren == | == Politikeren == | ||
{{thumb høyre|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0045.jpg|Garden Steinberg, der Weidemann bodde fra 1804 til sin død i 1856.|Halvor Vreim}} | {{thumb høyre|Stenberg, Oppland - Riksantikvaren-T138 01 0045.jpg|Garden Steinberg, der Weidemann bodde fra 1804 til sin død i 1856.|[[Halvor Vreim]]}} | ||
<onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[1814]] var han medlem av [[Riksforsamlinga]] på Eidsvoll, der han framsto som en sterk nasjonalist slutta seg til det [[Selvstendighetspartiet|Falsenske parti]]. Weidemann skreiv et av de mest omfattende grunnlovsutkasta som ble lagt fram under forhandlingene. Forslaget var sterkt konservativ i konstitusjonelle spørsmål, og Weidemann ville blant annet holde fast på eneveldet. Samtidig ble han en slags anfører for bøndene, som han hadde mye kontakt med før grunnlovsforhandlingene begynte, og foreslo en svært vid stemmerett til valg av en rådgivende forsamling, som han kalte «National-Representation».</onlyinclude> | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
I 1814 ble Lauritz Weidemann stortingsmann, og han skulle sitte på tinget i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Weidemann var i perioden 1815-1818 medlem av lovkomiteen, 1818-1822 formann i hovedmatrikuleringskommisjonen, av kommisjonene 1814-1823 angående anlegg av en kjøpstad på [[Opplanda]]. På [[Lillehammer]] er han hedra med gatenavnet [[Weidemanns gate]], for sin innsats for at Lillehammer skulle bli by. | I 1814 ble Lauritz Weidemann stortingsmann, og han skulle sitte på tinget i periodene 1814-1816, 1827, 1828, 1836, 1837 og 1839. Weidemann var i perioden 1815-1818 medlem av lovkomiteen, 1818-1822 formann i hovedmatrikuleringskommisjonen, av kommisjonene 1814-1823 angående anlegg av en kjøpstad på [[Opplanda]]. På [[Lillehammer]] er han hedra med gatenavnet [[Weidemanns gate]], for sin innsats for at Lillehammer skulle bli by. | ||
I 1815-1816 var han president i Odelstinget, visepresident i Stortinget, sekretær i Stortinget og medlem av ei rekke komiteer. I 1827 var han stortingspresident og i 1836 president i lagtinget. Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836. | I 1815-1816 var han president i Odelstinget, visepresident i Stortinget, sekretær i Stortinget og medlem av ei rekke komiteer. I 1827 var han stortingspresident og i 1836 president i lagtinget. Han var medlem av aksjonskomiteen under riksretten 1815-1816 og medlem av riksretten i 1836. | ||
== Amtmannsgarden Steinberg == | == Amtmannsgarden Steinberg == | ||