50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Ferdinand Anton arvet Gyldenløves skip ''Guldenlew'' og ''Grav von Laurvig''. I 1715 forliste ''Grav von Laurvig'' og ''Guldenlew'' ble solgt i 1723 til James Baumann i [[Porsgrunn]]. Med disse to skipene hadde de tatt trelast til [[London]], [[Skottland]], [[Spania]], [[Amsterdam]] og [[København]]. | Ferdinand Anton arvet Gyldenløves skip ''Guldenlew'' og ''Grav von Laurvig''. I 1715 forliste ''Grav von Laurvig'' og ''Guldenlew'' ble solgt i 1723 til James Baumann i [[Porsgrunn]]. Med disse to skipene hadde de tatt trelast til [[London]], [[Skottland]], [[Spania]], [[Amsterdam]] og [[København]]. | ||
Ferdinand reiste hammer på [[Moholt jernverk|Moholt]] i [[Siljan]] i 1730. Han kjøpte Hagnes gård i Hedrum i 1735 og bygde da hammer nr 2 der med en gang, men det hadde vært drift her helt fra 1688. På denne tiden var det kun en stangjernhammer på Nes jernverk ''Halle-verket''. I 1740-åra kom det [[masovn]] i [[Barkvika]] ([[Helgeroa (Larvik)|Helgeroa]]). Hit fikk de også kull fra fjordområdet inn mot Porsgrunn. På denne tiden var det 2 stangjernshammere ved [[Farriselva]]. Her var det også et | Ferdinand reiste hammer på [[Moholt jernverk|Moholt]] i [[Siljan]] i 1730. Han kjøpte Hagnes gård i Hedrum i 1735 og bygde da hammer nr 2 der med en gang, men det hadde vært drift her helt fra 1688. På denne tiden var det kun en stangjernhammer på Nes jernverk ''Halle-verket''. I 1740-åra kom det [[masovn]] i [[Barkvika]] ([[Helgeroa (Larvik)|Helgeroa]]). Hit fikk de også kull fra fjordområdet inn mot Porsgrunn. På denne tiden var det 2 stangjernshammere ved [[Farriselva]]. Her var det også et «verk» som gikk under navnet ''Den liden Hammer'', der det ble produsert spiker, plogjern, spader, sagblad, bolter og hjul. Mye var til lokalt bruk. | ||
I 1750 solgte Ferdinand Anton grunn på fastlandet samt øyer og holmer ved [[Stavern]] til kong [[Fredrik V]], som her anla [[Fredriksvern]]. | I 1750 solgte Ferdinand Anton grunn på fastlandet samt øyer og holmer ved [[Stavern]] til kong [[Fredrik V]], som her anla [[Fredriksvern]]. | ||
| Linje 69: | Linje 69: | ||
== Hospitalet fra 1800-tallet og fram til i dag == | == Hospitalet fra 1800-tallet og fram til i dag == | ||
Ved folketellingen i 1801 var det i hospitalet 23 personer som under rubrikken | Ved folketellingen i 1801 var det i hospitalet 23 personer som under rubrikken «yrke» kalles ''Hospitals lem'' – 3 menn og 20 kvinner (enker og ugifte). Det var 1 ''Bønholder'' – Hans Clausen Krag. 3 ''Opvartersker'' og 5 andre uten nærmere angivelse under «yrke». | ||
Tidlig på 1800-tallet var Hospitalet også skolebygning. Det var greven ''Fredrik Ahlefeldt-Laurvig'' som under et besøk her sommeren 1800 planla ny skoleordning for barna til borgerskapet og de fattige. Den gamle fattigskolen på Fritsøbakken skulle fortsette som før, mens det nå ble opprettet to skoler på Hospitalet for resten av byen og Torstrand. Skolen på Storgata ble nedlagt. De nye skolene ble kalt ''Borgerskolen'' og ''Den grevelige friskole''. Skoleholderen fikk 120 rdl i årlig lønn av grevens kasse. Tolv fattige barn skulle da ha gratis skole her. Friskolen ved Hospitalet ble imidlertid nedlagt i 1821, og elevene overført til ''Fritsøbakkens fattigskole''. | Tidlig på 1800-tallet var Hospitalet også skolebygning. Det var greven ''Fredrik Ahlefeldt-Laurvig'' som under et besøk her sommeren 1800 planla ny skoleordning for barna til borgerskapet og de fattige. Den gamle fattigskolen på Fritsøbakken skulle fortsette som før, mens det nå ble opprettet to skoler på Hospitalet for resten av byen og Torstrand. Skolen på Storgata ble nedlagt. De nye skolene ble kalt ''Borgerskolen'' og ''Den grevelige friskole''. Skoleholderen fikk 120 rdl i årlig lønn av grevens kasse. Tolv fattige barn skulle da ha gratis skole her. Friskolen ved Hospitalet ble imidlertid nedlagt i 1821, og elevene overført til ''Fritsøbakkens fattigskole''. | ||