3 729
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Lauve i Hedrum]]''', også kalt Løve, er matrikkelgård nr. 23 i tidligere [[Hedrum]] kommune, som siden 1. januar 1988 har vært en del av [[Larvik]] kommune. Gården strekker seg fra [[Numedalslågen]] i øst til [[Farris]] i vest. I nord ligger [[Bjørke i Hedrum|Bjørke søndre]] og i sør ligger [[Lunde i Hedrum|Lunde nordre]]. Innmarka ligger i et belte langs Lågen, mens terrenget vestover mot Farris består av skog. Brukene på Lauve ble selveide på 1800-tallet, men det meste av skogen eies fremdeles av [[Treschow Fritzøe]].</onlyinclude> Navnet antas å komme av ''Laufvin'', en sammensetning av ''lauf'' (løv) og ''vin'' (gressgang eller beiteland, eller eventuelt av ''Laufar'', som er flertall av ''lauf''. Til Lauves arealer hører vannet [[Lauvetjønna]] og fjelltoppen [[Lauvesnyta]]. Vest i Treschows skog ligger [[Lauvbuvannet]]. [[Lauvesetra]] hørte også opprinnelig til Lauve, men har ved utskiftninger havnet i Bjørkes skog. | <onlyinclude>'''[[Lauve i Hedrum]]''', også kalt Løve, er matrikkelgård nr. 23 i tidligere [[Hedrum]] kommune, som siden 1. januar 1988 har vært en del av [[Larvik]] kommune. Gården strekker seg fra [[Numedalslågen]] i øst til [[Farris]] i vest. I nord ligger [[Bjørke i Hedrum|Bjørke søndre]] og i sør ligger [[Lunde i Hedrum|Lunde nordre]]. Innmarka ligger i et belte langs Lågen, mens terrenget vestover mot Farris består av skog. Brukene på Lauve ble selveide på 1800-tallet, men det meste av skogen eies fremdeles av [[Treschow Fritzøe]].</onlyinclude> | ||
Navnet antas å komme av ''Laufvin'', en sammensetning av ''lauf'' (løv) og ''vin'' (gressgang eller beiteland, eller eventuelt av ''Laufar'', som er flertall av ''lauf''. Til Lauves arealer hører vannet [[Lauvetjønna]] og fjelltoppen [[Lauvesnyta]]. Vest i Treschows skog ligger [[Lauvbuvannet]]. [[Lauvesetra]] hørte også opprinnelig til Lauve, men har ved utskiftninger havnet i Bjørkes skog. | |||
Lauve er utvilsomt en gammel gård, men det foreligger ingen opplysninger om den fra før 1528, da gården og oppsitteren Gullik er nevnt i [[gjengjerden]]. Fra omkring 1650 var det to [[bruk]] på Lauve, men mellom ca. 1700 og 1709 var det atter bare ett. Ved dette tidspunktet ble gården delt permanent i to bruk, og noe senere ble det tre bruk. Senest 1812 hadde to av brukene (de senere br.nr. 5 og br.nr. 9) felles tun, mens det senere br.nr. 1 lå for seg selv lenger sør. Senere har ytterligere bruk blitt fradelt, og i tillegg har det foregått rydiing på [[Lauvemoa]]. | Lauve er utvilsomt en gammel gård, men det foreligger ingen opplysninger om den fra før 1528, da gården og oppsitteren Gullik er nevnt i [[gjengjerden]]. Fra omkring 1650 var det to [[bruk]] på Lauve, men mellom ca. 1700 og 1709 var det atter bare ett. Ved dette tidspunktet ble gården delt permanent i to bruk, og noe senere ble det tre bruk. Senest 1812 hadde to av brukene (de senere br.nr. 5 og br.nr. 9) felles tun, mens det senere br.nr. 1 lå for seg selv lenger sør. Senere har ytterligere bruk blitt fradelt, og i tillegg har det foregått rydiing på [[Lauvemoa]]. | ||
Linje 23: | Linje 25: | ||
==Lauvemoa== | ==Lauvemoa== | ||
Rundt 1930 ble Lauvemoa dyrket opp, og det ble opprettet en del mindre bruk. | Rundt 1930 ble Lauvemoa dyrket opp, og det ble opprettet en del mindre bruk. | ||
{{Q1}} | |||
[[kategori:Larvik kommune]] | [[kategori:Larvik kommune]] | ||
[[kategori:Matrikkelgarder i Vestfold]] | [[kategori:Matrikkelgarder i Vestfold]] |
redigeringer