Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Stavanger - no-nb digifoto 20151022 00035 NB MIT FNR 10215 A.jpg|Hovedbygningen på Ledaal.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1951}} | {{thumb|Stavanger - no-nb digifoto 20151022 00035 NB MIT FNR 10215 A.jpg|Hovedbygningen på Ledaal.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1951}} | ||
'''[[Ledaal]]''' er en [[herregård]] og patrisierhus i sentrum av [[Stavanger]], med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av [[Museum Stavanger]]. | '''[[Ledaal]]''' er en [[herregård]] og patrisierhus i sentrum av [[Stavanger]], med adresse Eiganesveien 45, beliggende rundt 700 m rett vest for Breiavatnet. Stedet er idag museum og kongebolig, som eies og forvaltes av [[Museum Stavanger]]. Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget. | Eiendommen var tidligere kjent under navnene Egenes løkke B1 og Canaen, men ble bygget som [[lystgård]] for [[Kielland]]familien i perioden [[1799]] til [[1803]]. Gårdens navn er satt sammen med siste bokstav i navnene til [[kjøpmann]] og konsul [[Gabriel Schanche Kielland (1760–1821)|Gabrie'''l''' Schanch'''e''' Kiellan'''d''']] med sin hustru Johann'''a''' Margreth'''a''' Bul'''l''' (1756-1818) som var byggherre for anlegget. | ||
Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrich Otto Scheel]]. | Byggearbeidene ble påbegynt i 1799 og det stod ferdig i 1803. Arkitekt har antagelig vært kaptein og [[amtmann]] [[Frederik Otto Scheel (1748–1803)|Fredrich Otto Scheel]]. Kiellandfamilien brukte eiendommen til som representasjons-, fest- og sommerbolig. | ||
Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863 | Bygningen ble ombygget til helårsbolig i 1863, arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe (1833–1901)|Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901), samtidig ble driftsbygningen oppført. Byggherre for denne ombyggingen var byfogd [[Jacob Kielland (1825–1889)|Jacob Kielland]] (1825–1889). Hans sønn, ordfører og stortingsrepresentant [[Jonas Schanche Kielland (1863–1930)|Jonas Schanche Kielland]] (1863–1930) var den siste i slekten som bodde på Ledaal. | ||
I 1936 ble den kjøpt av [[Stavanger Museum]]. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949. | I 1936 ble den kjøpt av [[Stavanger Museum]]. Bygningen gikk da igjennom en omfattende restaurering som hadde til formål å bringe interiøret tilbake til tiden rundt 1850, og den ble innviet som kongebolig for Kongens opphold i Stavanger i 1949. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Forfatteren [[Alexander Lange Kielland]] bodde aldri på Ledaal, men i et annet hus i nærhet ved Breiavatnet som i dag er revet. Men han brukte Ledaal og familiens omgangskrets på stedet som modeller i flere av sine arbeider. | Forfatteren [[Alexander Lange Kielland]] bodde aldri på Ledaal, men i et annet hus i nærhet ved Breiavatnet som i dag er revet. Men han brukte Ledaal og familiens omgangskrets på stedet som modeller i flere av sine arbeider. | ||
== | == Hovedbygningen == | ||
Hovedbygningen var Stavangers første murbygning, oppført i tegl og er i to etasjer, i [[barokk]] med [[rokokko]]detaljer. Taket er [[Valmtak|halvvalmet]] og fasaden er pusset. | |||
Den var opprinnelig i tråd med de klassisistiske idealer, og hadde etasjeskiller, vinduskarmer og enkelte andre detaljer i lys sandstein importert fra Bornholm. Bygningen ble rødmalt rødt 1850 i en rød [[Empirestil|senempirefarge]], og med hvitmalte gesimser og vindusomramninger med dype grønne skodder. | |||
== Hagen == | |||
Den opprinnelige hagen fra 1773 hadde buksbom og blomsterkvarterer, en omfattende treplanting og kjøkkenhage, men det er trolig ikke noe av denne hagen som er bevart. I løpet av det første tiåret av 18A00-tallet ble det anlagt en aksial parterrhage i barokktype med steingjerder og bøkelund, og denne ble i 1863 omlagt i landskapsstil med slyngveier og rikt utvalg av busker og trær, blant annet taxus, rhododendron og araucaria. Hagen ble restaurert av [[Arno Berg]] rundt 1930. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||