Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Liv og virke: illustrasjon
(→Liv og virke: illustrasjon) |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg |Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb|Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg |Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
{{thumb|Den forsvundne pølsemaker annonse 1941.jpg|Annonse for ''Den forsvundne pølsemaker'' i Hamar Stiftstidende 24. desember 1941.}} | |||
Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten. | Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus' plass (Oslo)|Paulus' plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933. | Juster vokste opp i en musikalsk familie, og tok som ung timer i klaverspill og harmonilære hos [[Lasse Flagstad]] i Kristiania. Han begynte som konfektgutt på [[Nationaltheatret]] i 1924. Fra 1927 var han på [[Chat Noir]], der han blant annet var påkleder for [[Victor Bernau]] i tillegg til spredte statistoppgaver. Juster debuterte i 1928 i farsen ''Erotikk og avrustning'' og var elev på nystartede [[Det Nye Teater]] 1929-1933. | ||
Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering). | Juster fikk sitt gjennombrudd på [[Scala]] i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering). | ||
Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) |St. Olavs plass]]. | Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på [[Grini fangeleir|Grini]] under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i [[Søilen Teater]] i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]]. I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) |St. Olavs plass]]. | ||
| Linje 20: | Linje 21: | ||
I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''. | I 1968 ble Juster engasjert av [[Toralv Maurstad]] til [[Oslo Nye Teater]], der han arbeidet til 1987. Han hadde også gjesteroller hos [[Einar Schanke]] og [[Dag Frøland]] på Chat Noir. Hans siste rolle var som Ken Ayres i Nationaltheaterets oppsetning av Alan Ayckbourns ''Monki Bisniss''. | ||
Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' (1941), ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser. | Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''[[Gullfjellet (film)|Gullfjellet]]'' (1941), ''[[Den forsvundne pølsemaker]]'' (1941), ''[[Det æ'kke te å tru]]'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958), ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||