Leif Juster: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Leif Juster foto 1989.jpg |Rollefoto av Leif Juster fra Nationaltheatret i 1989 | Frits Solvang/Norsk Teknisk Museum. }}

'''[[Leif Juster|Leif Normann Nilsen]]''' (født 14. februar 1910 i [[Kristiania]], død 25. november 1995 i [[Bærum kommune|Bærum]]) var revykunstner, revyteatersjef og skuespiller, en av de fremste aktørene innen norsk revy, teater og film i mer enn 60 år.

Leif Juster var sønn av brannformann Just Nikolai Nilsen (f. 1867) og Julie Amanda Gulbrandsen (1867-1945). Han ble gift i 1934 med Johanne Marie (“Tullik”) Kingo Christensen (1908-1979), ekteskapet oppløst i 1950. Han ble født som ''Leif Normann Nilsen'', og tok kunsternavnet ''Juster'' etter farens fornavn, Just, i 1937. Da hadde han en periode også kalt seg ''Leif Just-Nilsen''. Han var onkel til skuespilleren [[Rolf Just Nilsen]] (1931-1981).

{{thumb høyre | Sagveien 23D Oslo blått skilt.jpg |Leif Juster ble født på ''gamle'' Sagene brannstasjon, som lå i Sagveien 23d i Kristiania. En blå plakett på veggen forteller om begivenheten. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Juster ble født ved gamle Sagene brannstasjon i [[Sagveien (Oslo)|Sagveien]] 23d i Kristiania, hvor faren var brannformann, og hvor familien også bodde på dette tidspunktet. Senere samme år (1910) flyttet familien til [[Thorvald Meyers gate]] 18 for å få bedre plass, og her er de registrert ved folketellingen i 1910. Etter et kortere opphold i Thorvald Meyers gate 18 bosatte de seg på den nærliggende adressen [[Paulus plass (Oslo)|Paulus plass]] 3, vest for [[Birkelunden (Oslo)|Birkelunden]]. Familien bodde ved Paulus plass fram til den ''nye'' Sagene brannstasjon sto ferdig i 1914 i [[Sandakerveien]] 58, hvor familien fikk disponere en leilighet, og her tilbrakte Juster resten av oppveksten.  

Juster fikk sitt gjennombrudd på Scala i 1935 i høstrevyen ''Vi har den ære''. I 1937 fulgte han med [[Chat Noir]] til [[Klingenberggata (Oslo)|Klingenberggata]] 5, da teatret etablerte seg der (nåværende plassering).

Under krigen var Juster revyskuespillernes tillitsmann i Skuespillerforbundet, og satt et par måneder på Grini under skuespillerstreiken i mai 1941. Høsten 1942 etablerte Juster revyteatret [[Edderkoppen]] i Søilen i [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]], med revyen ''Saker og Ting''. Med på laget fikk han blant andre forfatteren [[Per Kvist]], scenografen [[Oliver Neerland]] og skuespillere som [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]] og [[Ernst Diesen]].  I 1945 flyttet teatret inn i større lokaler ved [[St. Olavs plass (Oslo) |St. Olavs plass]].

Juster drev Edderkoppen til 1966, da ''Fluer i nettet'' ble hans siste revy som teatersjef. Teateret fortsatte som [[ABC-teateret]] under ledelse av [[Einar Schanke]].  

Leif Juster spilte i en rekke filmer, flere av dem ble konstruert rundt ham. Blant filmene kan nevnes ''Den forsvundne pølsemaker'' (1941), ''Det æ'kke te å tru'' (1942), ''Bustenskjold'' (1958),  ''Bussen'' (1961) og ''Musikanter'' (1967). Filmen ''Fjolls til fjells'' (1957), som bygde på komedien ''Bare jatt me'n'', spilt en rekke ganger på Edderkoppen mellom 1950 og 1956, var blant Juster største suksesser.

[[Kategori:Teatersjefer]]