291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
||
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Skann0001.jpg|Badeliv i Stampetjernet,Leirsund, sommeren 1947.|Nils Sundstu.}} | |||
'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930–årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leira (elv)|Leira]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i [[bryggerhus]]et der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesesongen i elva og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelige vask for mange. | |||
</onlyinclude> | |||
==Vannverk og bad== | |||
Leirsund fikk [[Leirsund Vannforsyning|eget vannverk]] i [[1922]], og de fleste husstander fikk innlagt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn tre-fire private badekar på Leirsund. | |||
==Vannverk og | |||
Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]], og de fleste husstander fikk | |||
Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund | Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund trevarefabrikk]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad. | ||
I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedets befolkning. Det hadde | I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedets befolkning. Det hadde to separate badekar, badstue, | ||
tre dusjer og omkledningbåser. Prisen for et bad var | tre dusjer og omkledningbåser. Prisen for et bad var to kroner. I tillegg kunne man leie håndkle og kjøpe såpe. Badet var åpent to dager i uken – fredager for damer og lørdager for herrer. | ||
Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang | Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang, at han stanset raskt og utbrøt: ”Huff, så varmt det var her a!”, og så forsvant han like raskt ut igjen. | ||
I husets andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter, og det ble holdt basarer der. | I husets andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter, og det ble holdt basarer der. | ||
Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel og økonomien var nok ofte stram. | Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel, og økonomien var nok ofte stram. [[Ingeborg Hauglid]] startet derfor en syklubb kalt ”Badstua” for å skaffe litt ekstra inntekter til driften. | ||
Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser. | Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser. | ||
{{thumb|Leirsund Folke- og skolebad DSC_0404.JPG|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert.|Nils Sundstu.}} | |||
==Krigsårene== | ==Krigsårene== | ||
Under den tyske okkupasjonen fra | Under den [[Andre verdenskrig|tyske okkupasjonen]] fra 1940 til 1945 var det mange vanskeligheter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund mølle og sag]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen. | ||
== | ==Bademestre== | ||
Hans Faller var vaktmester fra oppstarten i 1938 til | Hans Faller var vaktmester fra oppstarten i 1938 til 1953 da Erling Århus overtok bademesterjobben. Etter han overtok Hans Nysted stillingen frem til badet ble nedlagt som ulønnsomt en gang på 1970-tallet. | ||
Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser. | Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser. | ||
==Se også== | |||
*[[Strømmen Folkebad]] | |||
*[[Lillestrøm Folkebad]] | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Faller, Hans Martin:Leirsund Folke- og Skolebad. | *Faller, Hans Martin:Leirsund Folke- og Skolebad. Manus til historisk vandring 28.mai 1997. | ||
[[Kategori: Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori: Leirsund]] | [[Kategori: Leirsund]] | ||
[[Kategori: Offentlige bad]] | [[Kategori: Offentlige bad]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1938]] | [[Kategori:Etableringer i 1938]] | ||
[[Kategori: Bilder av Nils Sundstu]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |
redigeringer