Leirsund Folke- og Skolebad: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Leirsund Folke- og Skolebad]]''' ble anlagt i [[1938]] etter at badesaken ble satt på programmet over hele landet i 1930 – årene. Før denne tid måtte de fleste innbyggere på [[Leirsund]] ty til [[Leirelven]], skogstjernene og bekkene for å få et bad. Mange hadde nok en stamp eller en balje på kjøkkengulvet eller i bryggerhuset der en lett vask ble foretatt. Men utenom badesessongen i elven og tjernene var nok julebadet den eneste skikkelig vask for mange.

Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]] og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad.  Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund.

Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen.  Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser.

Under den tyske okkupasjonen fra [[1940]] til [[1945]] var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks).  Dette var ikke å få kjøpt under krigen.  Anlegget måtte da fyres med ved.  Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund Sag]].  Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk.  Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell.  En krigsvinter frøs også vannledningen.

Hans Faller var vaktmester fra oppstarten i 1938 til [[1953]] da Erling Århus overtok bademesterjobben.  Etter han overtok Hans Nysted stillingen frem til badet ble nedlagt som ulønnsomt en gang på [[1970]] tallet.

Etter noe ominnredning ble stedet tatt i bruk som behandlingssted for hudlidelser.