765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-113 0130.jpg|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917}} </onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|0231-113 0130.jpg|Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917}} </onlyinclude> | ||
'''[[Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning]]''' ble i [[1997]] solgt til Hafslund ASA. Dette salget markerte slutten for det private ”lysverket” i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. | '''[[Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning]]''' ble i [[1997]] solgt til Hafslund ASA. Dette salget markerte slutten for det private ”lysverket” i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift. | ||
| Linje 21: | Linje 20: | ||
Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser. | Navnet var som nevnt, Leirsund Folke- og Skolebad, men det ble i liten grad benyttet av skolen. Derimot var det fint for [[Leirsund idrettslag]] som kunne tilby varm dusj etter konkurranser. | ||
{{{thumb|DSC_0404.JPG|Bygningen der Leirsund Folke- og Skolebad var lokalisert}} | |||
==Krigsårene== | ==Krigsårene== | ||
Under den tyske okkupasjonen fra [[1940]] til [[1945]] var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund Sag og Mølle]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen. | Under den tyske okkupasjonen fra [[1940]] til [[1945]] var det mange vanskelighetter. Fyringsanlegget var bygget for bruk av sinders (grov koks). Dette var ikke å få kjøpt under krigen. Anlegget måtte da fyres med ved. Det ble skaffet bakhunved fra [[Leirsund Sag og Mølle]]. Dette kunne gi for sterk varme slik at elementene i fyrkjelen sprakk. Således måtte de flere ganger til sveising etter slike uhell. En krigsvinter frøs også vannledningen. | ||