765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]] og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund. | Leirsund fikk eget vannverk i [[1922]] og de fleste husstander fikk innvalgt vann, men de færreste gikk til anskaffelse av bad. Før 1940 var det neppe mer enn 3 – 4 private badekar på Leirsund. | ||
Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund Trevarefabrikk]] og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad. | Det var i første rekke gårdbruker Lars Hauglid som engasjerte seg i badesaken. Han gav tomt til badet på Hauglidenga tett inntil [[Leirsund Trevarefabrikk]], og det ble nedsatt en byggekomité. Dette ble et stort løft økonomisk til tross for at mye arbeid ble utført på dugnad. | ||
I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedet befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue, | I 1938 sto badet ferdig til benyttelse for stedet befolkning. Det hadde 2 separate badekar, badstue, | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang. Han stanset raskt og utbrøt: ”Huff, så varmt det var her a!” og forsvant like raskt ut igjen. | Den varme fuktige badstuen var nok enkelte ikke helt fortrolige med. Det fortelles om en ung kar som kom inn i badstuen for første gang. Han stanset raskt og utbrøt: ”Huff, så varmt det var her a!” og forsvant like raskt ut igjen. | ||
I husets andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter og det ble holdt basarer der. | I husets andre etasje var det leilighet for vaktmesteren og en mindre sal som var til utleie. Her hadde forskjellige foreninger sine møter, og det ble holdt basarer der. | ||
Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel og økonomien var nok ofte stram. Ingeborg Hauglid startet derfor en syklubb kalt ”Badstua” for å skaffe litt ekstra inntekter til driften. | Mange benyttet badet, men det gikk mye brensel og økonomien var nok ofte stram. Ingeborg Hauglid startet derfor en syklubb kalt ”Badstua” for å skaffe litt ekstra inntekter til driften. | ||