Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Leksikon:Allmenning: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''»
Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Lagt til mal) |
m (Teksterstatting – «{{m.}}» til «''m.''») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Allmenning''' ( | '''Allmenning''' ([[norrønt]] ''almenningr'', ''[[grammatisk kjønn|m.]]''). | ||
'''I'''. Betegnelse på mindre områder til allmenn ferdsel og bruk, for eksempel ''by-allmenning'' (se også ''[[Leksikon:landings-allmenning|landings-allmenning]]'', ''[[Leksikon:kirke-allmenning|kirke-allmenning]]''). | '''I'''. Betegnelse på mindre områder til allmenn ferdsel og bruk, for eksempel ''by-allmenning'' (se også ''[[Leksikon:landings-allmenning|landings-allmenning]]'', ''[[Leksikon:kirke-allmenning|kirke-allmenning]]''). | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
''Salg av allmenninger''. En rekke skogallmenninger, mest på [[Østlandet]], ble avhendet samtidig med de store krongodssalgene i 1660- og 70-årene. Det var gjerne tatt forbehold om kongens reluisjonsrett og almuens bruksrett. I 1720-årene ble det holdt auksjoner over en mengde allmenninger, men de fleste salgene ble annullert på grunn av motstand fra bøndene. Spredte salg av allmenninger fortsatte til etter 1800, men mens kjøperne tidligere gjerne var byborgere, var det nå oftest de bruksberettigede bøndene – alle eller noen av dem – som fikk overta. Etter at salgene en tid var stanset ved lov, kom en ny bølge cirka 1850; samtidig ble det krevd at kjøperne skulle holde utskiftning. Forbudet mot salg ble gjeninnført i [[1863]], men er senere noe modifisert. (Om de solgte allmenning, se ''[[Leksikon:privatallmenning|privatallmenning]]'' og ''[[Leksikon:bygdeallmenning|bygdeallmenning]]''.) | ''Salg av allmenninger''. En rekke skogallmenninger, mest på [[Østlandet]], ble avhendet samtidig med de store krongodssalgene i 1660- og 70-årene. Det var gjerne tatt forbehold om kongens reluisjonsrett og almuens bruksrett. I 1720-årene ble det holdt auksjoner over en mengde allmenninger, men de fleste salgene ble annullert på grunn av motstand fra bøndene. Spredte salg av allmenninger fortsatte til etter 1800, men mens kjøperne tidligere gjerne var byborgere, var det nå oftest de bruksberettigede bøndene – alle eller noen av dem – som fikk overta. Etter at salgene en tid var stanset ved lov, kom en ny bølge cirka 1850; samtidig ble det krevd at kjøperne skulle holde utskiftning. Forbudet mot salg ble gjeninnført i [[1863]], men er senere noe modifisert. (Om de solgte allmenning, se ''[[Leksikon:privatallmenning|privatallmenning]]'' og ''[[Leksikon:bygdeallmenning|bygdeallmenning]]''.) | ||
''Allmenningslovgivning og allmenningforhold i nyere tid''. Særskilt lov om allmenningsskoger kom i [[1857]], og ble delvis avløst av skogloven [[1863]]. Lovene presiserer og viderefører hovedprinsippene i | ''Allmenningslovgivning og allmenningforhold i nyere tid''. Særskilt lov om allmenningsskoger kom i [[1857]], og ble delvis avløst av skogloven [[1863]]. Lovene presiserer og viderefører hovedprinsippene i Christian 5 norske lov. De gir en del regler for utøvelsen av allmenningsrettigheter, og trekker opp retningslinjer for administrasjonen av allmenninger. De skjelner mellom stats-, bygde- og privatallmenninger. For alle tre ble det etablert allmenningsstyrer, som skulle gi nærmere bruksregler. Styrene påtok seg ofte å drive felles avvirkning i allmenningene, dermed ble de betydelige arbeidsgivere. | ||
Bruksrettighetene er i lovene fremdeles forbeholdt bygdelaget, og de er omtrent de samme i de tre typene allmenninger. De kan deles i personlige og reelle rettigheter (de siste knyttet til eiendommer der det drives jordbruk). Jakt, fangst og fiske hører til de første, hogst, seter, slått og beite til de siste. Som hovedregel er de avgrenset til husbehov. | Bruksrettighetene er i lovene fremdeles forbeholdt bygdelaget, og de er omtrent de samme i de tre typene allmenninger. De kan deles i personlige og reelle rettigheter (de siste knyttet til eiendommer der det drives jordbruk). Jakt, fangst og fiske hører til de første, hogst, seter, slått og beite til de siste. Som hovedregel er de avgrenset til husbehov. | ||